Verdidebatt

Kamp for Guds jord

Klimaendringene er vår tids største kollektive moralske problem. Skal vi redde jorda for dem som kommer etter oss, må kirkene innse dette og intensivere klimakampen. Dette krever klarere forkynnelse om Guds frelse og hvordan vi skal leve et sant liv.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

De rike i verden ødelegger vår jord med sitt store forbruk. Tydeligst gir dette seg utslag i menneskeskapte klimaendringer, der utslipp av CO2fra bruk av fossile drivstoff gir det største bidraget. Et stadig økende innhold av CO2i atmosfæren indikerer menneskenes påvirkning på en tydelig måte. Sikker kunnskap viser at økningen gir en global oppvarming som blir katastrofal om ikke utslippene reduseres drastisk.

Vi ødelegger jorda

Rike land som USA, England og Tyskland har siden den industrielle revolusjon bidratt med over hundre ganger så store akkumulerte utslipp per person som India. Tallene for Norge er noe mindre på grunn av rikelig tilgang på vannkraft. Men dagens nordmenn står likevel for utslipp som er blant de største i verden, både når det gjelder direkte utslipp og CO2-avtrykk gjennom forbruk av importerte varer. Om resten av jorda levde som oss, ville en klimakatastrofe med ufattelige lidelser være en sikker konsekvens.

Jorda kan bevares

Det verserer noe ulike tall for hvor store klimakutt som må til for å stabilisere klimaendringene. Forskjellene er likevel ikke større enn at det i praksis innen 50 år må skapes samfunn nesten uten bruk av fossile drivstoff.

Klimaendringene kan imidlertid ikke stabiliseres så lenge fossile drivstoff gir den billigste energien i de fleste land. Det viktigste klimatiltaket er derfor å påføre en økende avgift på utslipp over mange år. Prisen må være så høy at det vil lønne seg å effektivisere energibruken og å utvikle fornybar energi. Slik må produsentene av fossile drivstoff bli tvunget til å betale for skadene deres produkter påfører. Vi trenger lover som sikrer en slik gjennomføring.

Økonomene forsikrer at en nødvendig utfasing av fossile drivstoff ikke bare er mulig, men også kan gi god økonomi. Klimaforskerne alarmerer imidlertid om at tiden snart renner ut for at verden i det hele tatt kan være i stand til å stabilisere oppvarmingen på et akseptabelt nivå.

Myndighetene svikter

Siden Rio-konferansen i 1992 har verdens myndigheter visst om klimaendringene. Delegatene den gang trodde problemet var enkelt å løse og vedtok å redusere utslippene til nivået i 1990 innen tusenårsskiftet. Men tallenes klare tale er at utslippene bare har økt i økende takt fram til nå. Rio-konferansen i år ga dessverre ikke håp om politisk endring. 284 paragrafer med bløff, skriver George Monbiot i Guardian om sluttdokumentet.

Samtidig som utslippene øker, øker verdens innsats for å utvinne mer fossile drivstoff. Nå står enorme, ubrukte ukonvensjonelle kilder for tur (oljesand og skifergass), konvensjonelle kilder på stadig større dyp i havet og mot miljømessig sårbare områder som Arktis. Dagens kjente reserver er omtrent fem ganger større enn det totale utslipp som kan tåles om klimaendringene skal stabiliseres. Og det letes etter mer.

Politikerne får det likevel til å høres ut som om de har sitasjonen under kontroll, i Norge senest ved klimameldingen og klimaforliket. Meldingen er dessverre bare en sovepute for å leve som før med økende forbruk og økende oljevirksomhet. I over 20 år har norske myndigheter hatt gode forsetter og planer om klimakutt, men resultatet er en økning i utslippene av CO2på over 30 prosent.

Klimaendringene et moralsk problem

Verden velger å overføre et ytterst alvorlig klimaproblem til våre etterkommere, et problem de neppe kan takle. Den mest oppdaterte dokumentasjon om dette vil med det første publiseres i USAs vitenskapsakademi av James Hansen, NASA, og en rekke andre prominente klimaforskere. Forskerne konkluderer at klimaproblemet først og fremst er et moralsk problem for de rike i verden. Det er dagens generasjon av voksne som har ansvaret. Våre foreldre visste ikke, vi kan bare late som om vi ikke vet, skriver de.

Verden har tidligere hatt store kollektive moralske problem som er blitt løst. På 1700-tallet fant noen det forkastelig å holde slaver og drive slavehandel. Etter lang tids kamp ble slaveri og slavehandel forbudt ved lov i land etter land. I forrige århundre ble det nødvendig å nedkjempe nazismen og andre totalitære system som degraderer menneskeverdet. Nå er det handel med fossile drivstoff som må fases ut. Det gjelder rettferdighet for dagens fattige og for dem som kommer etter oss. Kampen blir ytterst vanskelig, ikke minst fordi vi er våre egne fiender.

Forandring nedenfra nødvendig

Med god grunn tviler stadig flere på myndighetenes evne og vilje til å gjøre noe med klimaendringene. Nylig erklærte BI-professor Jørgen Randers seg som en slik klimapessimist etter 40 års miljøkamp. Siden myndighetene svikter, vil ikke klimapolitikken komme inn på rett spor før det kommer et krav fra mange om forandring. Det føres en kamp for å få dette til, til nå stort sett av miljøorganisasjoner. Kirkene i verden viser også økende engasjement, ikke minst på topplan, i Norge ved biskopene og kirkemøtet. Håpet for vår jord ligger at kristne over hele verden vil reise seg.

Kirkene fremst i kampen

Kirkene må stå fremst i kampen, for det er Guds klare vilje at vi skal verne hans jord. Skal kristne for alvor vekkes til klimakamp, trenger vi å lese Bibelen på nytt med ”grønne” øyne. Ord om forvaltningsoppdraget fra 1. Mosebok må følges opp med hva Guds ord lærer oss om frelse for vår jord. Vi må vite hva det betyr å ikke leve med den rike mann.

Kort sagt trenger vi klarere kunnskap og klarere forkynnelse. Mitt håp som lekmann er at klartenkte teologer kan gi oss kunnskapen som trengs for å forkynne til omvendelse. Guds frelse må forkynnes med ny glød, og vi må lære å leve et sant liv i kamp mot mammons herjinger.

Kilder

James Hansen, 2009. Storms of my Grandchildren.Bloomsbury, New York. 304 sider. Oversettelse til norsk av utvalgte deler (ved Sigbjørn Grønås), www.besteforeldreaksjonen.no/storms.pdf

James Hansen med flere 2012:Scientific Case for Avoiding Dangerous Climate Change to Protect Young People and Nature. 28 sider. http://arxiv.org/ftp/arxiv/papers/1110/1110.1365.pdf

Sigbjørn Grønås 2012. Hvordan klimaet kan endres – en innføring. 516 sider. https://bora.uib.no/handle/1956/5913.

The Green Bible 1989. New Reversed Standard Version. HarperOne. En standard bibeloversettelse til engelsk med innledende artikler om å lese Bibelen med “grønne” øyne.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt