Verdidebatt

Lik rett til utdanning?

Norge er stolte over å fronte parolen "Lik rett til utdanning", men er det virkelig slik i praksis?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Fra å være et land hvor det var kun eliten som kunne utdanne seg, har Norge utviklet seg til å bli et land hvor selv Jørgen Hattemaker kan ta den høyeste utdanning. Men nå spørs det om dette er i ferd med å forandre seg.

- For det første er jo boligmarkedet er slik at det lønner seg å eie. Men staten har, bl.a med å innføre høyere krav om egenkapital ved boligkjøp, i praksis gjort det slik at det kun er de fra middelklasse og oppover som kan kjøpe bolig. Studenter med foreldre fra lavere "klasser", har få, om noen mulighet, til å komme seg inn på markedet.

- For det andre finnes det for få utleieboliger, så leieprisene skyter i været. Manglende utbygging av boliger fra staten, samt det jeg sier i punkt 1, gjør at det blir skjevhet i tilbud - etterspørsel. Større fokus fra politikere om betydning av utdanning, samt at færre studenter kan hive seg på kjøperunder, gjør at antall studenter som skal inn på leiemarkedet øker.

SV (Kristin Halvorsen) har sagt at mennesker er Norges største ressurs, og at vi må ha større fokus på utdanning. Dette velger man altså å følge opp med å i praksis ekskludere svært mange studenter fra boligmarkedet (kjøpe eller leie). De fleste blir nødt til å jobbe ved siden av, og noen blir tvunget til å jobbe svært mye. For noen utdanninger, er ikke dette et problem. Men for andre utdanninger, vil dette få store konsekvenser for hvilke resultater man oppnår.

Jeg vil understreke at jeg ikke er student selv, og at jeg eier bolig. Men jeg har vært student, og jeg måtte jobbe ved siden av for å få det til å gå rundt. Dette til tross for at jeg verken hadde bill, røyket eller drakk.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt