Vis Gud respekt, muslimske kvinne!

Etter min kronikk "Vi må snakke om muslimske kvinners klær" (VG 29. mai) ble jeg anklaget for blasfemi. Jeg hadde kalt guden som baserer balansen i skaperverket på kvinnens slør, gubbe, og bedt ham finne sin vei til helvetet og lukke døren etter seg. Bloggeren og konvertitten til islam, Trine Maryam Skogen, tolker mitt forsvar for kvinnen som et sinneutbrudd som går over hellige grenser. I sin bloggkommentar skriver hun: "De menneskene som gir Gud begrensninger eller tolker Guds ord som sine egne …, fortjener ingen nåde". Heldigvis for meg er ikke nåde, enten den blir forstått religiøst eller verdslig, noe jeg streber etter.

Leder i Minotenk, Linda Alzaghari, oppsummerer min feministiske religionskritikk som en polemisk og insisterende offerstempling (Verdidebatt.no 4. juni). Hun og meningsfeller vil ikke diskutere noe "så overfladisk som klesvalg" og "klesstil", for "kvinners klesvalg er og blir et privat anliggende, slik det fortoner seg for menn". Det er ironisk når man vil heve seg over overfladiskhet og samtidig viser total mangel på forståelse for denne debattens kjerne, dypere sammenhenger i menneskelig kommunikasjon og grunnleggende prinsipper i feministisk teori.

16-åringen Munibah Ahmad kaster seg også inn i debatten på Si; D. Hun retter frustrasjonen mot VG-kommentator Elisabeth Skarsbø Moen, som hun beskriver som en fri, liberal, norsk kvinne som ikke forstår seg på andre kulturer og religioner. Det interessante er at Ahmad hopper glatt over mine argumenter og utfordringer som ble publisert i samme avis og lenket til i Skarsbø Moens kommentar. Kanskje jeg, hvis mor kler seg i svart slør som dekker alt bortsett fra deler av ansiktet, forstår meg for godt på andre kulturer og religioner?

Mannlige fortolkere

Tilbake til Gud. Er det egentlig Gud jeg kaller gubbe, eller sikter jeg mot manifestasjonen av patriarkatet som er ikledd en hellig drakt? Er det slik at mye blir tilslørt for tilslørte kvinner slik at de ikke lenger klarer å gjennomskue den sosiale makten som gjennom århundrer har lagt beslag på det hellige budskapet? Makt i menns hender. For hvem er det som har lest og fortolket Koranen og kommet med fatwaer om alt mellom himmel og jord? En som lever i våre dager er leder for Det europeiske rådet for fatwa, Yusuf al-Qaradawi, en mann som mentalt befinner seg noen lysår borte fra den nærmeste sivilisasjonen. Han mener selvfølgelig at slør er en religiøs plikt for muslimske kvinner. Spør man ham eller en annen lærd i den store muslimske verden om begrunnelsen, dukker ordet awra momentant opp. Det er et arabisk ord som tolkes som forbudt nakenhet. Kvinnens awra er hele hennes kropp, med nød og neppe kan hun ha hendene og ansiktet nakne for å klare arbeid og kommunikasjon. Mannens awra, derimot, er området mellom navlen og knærne.

Nakne menn og tildekte kvinner

Dette merkelige synet har ført til de bisarre tilstandene jeg igjen ble konfrontert med da jeg nylig oppholdt meg i Midtøsten. Temperaturen var rundt førti grader. På stranden satt menn i korte shorts, som forresten hverken dekket navlen eller lårene. Mennene ga altså rene blaffen i den påståtte religiøse plikten. Ved siden av dem satt kvinner pakket inn i mange lag klær. Noen hadde på seg svart niqab. Mennene kjølte seg ned i de deilige, blå bølgene. Kvinnene ble sittende på stranden. I sine svarte klær. Svart er som kjent fargen som absorberer varmen mest. Inn i dette trange, syntetiske teltet kan temperaturen overstige femti grader. Hvilken gud kan stå bak denne simple, sadistiske planen? Muslimske kvinner jeg har snakket med sier at det er bedre å koke her på jorden enn å brenne evig i helvetet. Hvem har plantet i deres hoder at det å være kledd i alminnelige, vanlige klær er en dødssynd?

Fire gamle menn som levde for over ett tusen år siden, og som opprettet islams fiqh-skoler, står bak slike arkaiske forståelser. Fiqh-skolene er blitt gjort hellige. All inspirasjon og veiledning hentes fra disse mennenes "visdom" og omsettes i dagens samfunn uten tilpasning eller konvertering. En ikke-tenkende PC streiker hvis man mater den med en gammel programvare. Et menneske, som angivelig er et rasjonelt vesen, svelger derimot gamle bud og regler med hud og hår!

Repetisjon uten refleksjon

Enkelte prøver å begrense denne viktige diskusjonen til Norge og norske forhold. Og her er det jo ikke så ille. Men en debatt som omhandler menneskesynet i en religiøs fortolkningstradisjon kan ikke behandles med en slik lettvinthet. I tillegg til å være solidarisk med trosfeller i andre land, må man forholde seg prinsipielt. Det er hverken skrevet i stein eller i Koranen at kvinnen skal dekke seg til. Det eneste verset i Koranen som nevner klær er tvetydig. Det er blitt fortolket av menn som levde i stammesamfunn på 700- og 800-tallet. Senere har de lærde tydd til repetisjon uten refleksjon. Kvinnene, de har ikke deltatt i denne historiske, religiøse prosessen. Det har vært noen enslige svaler, men de gjorde ingen sommer. Mens vi venter på muslimsk sommer, ser jeg, som er ateist, meg likevel nødt å komme med en skrift i Guds forsvar.

I Guds forsvar

De som mener at Guds orden hviler på å krenke verdigheten til kvinner gjennom å pålegge dem å gå i ubehagelige, helseskadelige og sosialt degraderende uniformer, trekker religionens ansikt ned i gjørme. Gud blir menneskelig- og latterliggjort når et stykke tøy blir hans hovedbekymring og naken kvinnehud hans store skrekk.

Hev islam over disse eldgamle ørkentradisjonene. Vis din Gud og din religion respekt. Frels oss fra sløret, denne plagen på jord!

Innlegget ble publisert i Aftenposten 22.06.2012