"Ja, jeg drikker for mye"

Sånn her i farten når jeg tenker meg om, er det få ting i vårt samfunn, som jo nettopp er så tabu-belagt som alkohol, eller bruken av alkohol.

Jeg skal være den første til å si, at jeg har i løpet av mitt kanskje unge liv smakt alkohol noen ganger, noen ganger for mye.

Jeg har gått fra avholdsmann, til "kontinental" livsnyter, til nesten avholdsmann nå. Det henger sammen med forskjellige årsaker, men først og fremst har det vel vært en barnslig protest, siden jeg har hatt ett elsk-hat forhold til det norske samfunnet, på flere måter.

Det jeg har "protestert" mot, er vel den noe snodige holdningen til akohol, som alltid har fantes i vårt samfunn. Nemlig at det er tabu å drikke midt i uken, altså hverdagene, men HELT ok å drikke seg fra sans og samling hver fredags eller lørdags-kveld.

Nå kan jeg telle antall fester jeg har vært med på, på en hånd faktisk, dog jeg har smakt utelivets "gleder" noen ganger fler. Ingen av delene har vel gitt meg den STORE gleden.

Hovedgrunnen til at jeg skriver dette innlegget, er å rope varsko! om den nye drikkekulturen som brer seg rundt i vårt land nå. Nemlig den "kontinentale" drikkekulturen.

Jeg har selv tilbrakt ganske mye tid i Italia, og der har jeg opplevd mye rart, ikke minst med henhold til den kontinentale drikkekulturen. Det er alt fra å ha vært passenger i bil eller båt med sjåfører som har vært langt ifra edru, til å ha sett dagen derpå, i form av bilvrak langs veien, for eksempel. Eller å ha sett folk som langt ifra tar seg ett glass vin til maten bare, men gjerne en-to flasker hver dag.

Så disse aha-opplevelsene har åpnet mine øyne ganske mye, og fått meg til å nå ville slå ett slag for den "norske" drikkekulturen sånn som den var i gode gamle dager. Men hvordan var den da?

Jo, ganske så lik dagens, etter det jeg har hørt historier om, og da tenker jeg på 60-tallet og litt tilbake. Men den store forskjellen er at det ikke var vanlig å drikke på mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Pluss at det ikke var noe særlig vanlig akkurat med narkotika, våpen og gruppevoldtekter, gjerne utøvd i rus.

Ja, det var mange historier derimot om utroskap, krangling, slåssing og til og med fyllekjøring. Men "kontinental" drikkekultur? "Hva i huleste er det?"

Som mange kanskje vet og noen kanskje til og med husker, så hadde vi en slags forbudstid her til lands fra 1916 til 1927. Jeg sier en slags, for den innbefattet vel ikke øl f eks, eller svakere drikkevarer, arrester meg gjerne hvis jeg tar feil. Men brennevin og hetvin, mener jeg var bannlyst. Konsekvensene den fikk, er en annen og viktig sak (det også).

Hvis jeg hadde levd da, rundt 10-tallet, så tror jeg nok jeg hadde vært en av de som hadde stemt for brennevinsforbud, ilag med Johan Scharffenberg og co. Altså i godt selskap....

Ett alkohol-forbud idag ville nok være en utopi, det ser jeg, men hvordan stagge den nye ukulturen, kontinental drikkekultur blandet med norsk drikkekultur?

Jeg er en liten mann, så min "innsats" har vært å melde meg inn i Blå Kors, selv om kirkemessig kanskje, jeg er litt på "feil" plass. Også prøver jeg jo beskjedent å bidra med dette innlegget og diverse kommentarer her på Verdidebatt.

Meningen min er ikke å forby alkohol, men å bidra på min måte, å få folk til å tenke seg om. Rett og slett fordi, jeg ikke kan tenke meg at en menneskelig kropp og ett sinn, har godt av litt alkohol i hverdagene, og så fyllekalas i helgene.

Så tenk dere alle litt om, det handler om kroppen, vårt tempel om du vil, og den (kroppen) har vi bare en gang her på jord. Nyt med måte, eller nyt noe annet heller!

MVH

SAF