Er kristne mere redd for å dø enn andre?

Jeg spør, men tror selv at svaret er ja, hvis vi skal være ærlige. Og når det gjelder tro, så må vi være inntil margen ærlige.

Ikke tenke at all gudsreklame er god, selv om den er halvsann. For vi har jo så lyst til å fortelle folk at alt blir bra, bare du blir en kristen. Selv om realiteten kan oppleves annerledes.

Gladkristendom må være dypt forankret i lidelse, dersom den skal være troverdig.

Jesus var redd for å dø. Det var ikke Sokrates, da han drakk fra giftbegeret. Sokrates var filosof og stoiker. Jesus er Frelser. Han tok både livet og døden på ramme alvor.

Gudsfrykt sier noe om vår opplevde tilstand i kontakt med himmelens og jordens skaper. Som kristne kjenner vi til Gudsfrykten, som en følelse av hellig ærefrykt, en storslått undring over å være elsket av Den Høyeste. Samtidig knytter den oss til en hellig uro som er med på å holde oss varme i troen, samtidig som den slites mellom trygg tro og tvil.

Kristne tar dommedag på forhånd, for å bli frelst når dommedagen kommer. I mellomtiden lever vi våre hverdagsliv i seire og nederlag, mens vi ser som i en gåte, som i et speil.