"Skrig"

”jeg gik bortover veien med to venner – så gik solen ned – himmelen ble plutselig blodrød – jeg stanset, lænet mig til gjærdet,  træt til døden – over den blåsvarte fjord og by lå blod og ildtanger – mine vænner gikk videre og jeg stod igjen skjælvende av angst – og jeg følte det gikk et stort uendelig skrig gjennom naturen!"

Dette er en av Munchs tekster til det som kanskje ble foranledningen til malerensberømte Skrik. Bildet ble mest sannsynlig malt i 1910. Før både første og annen verdenskrig. Før holocaust og atombomer. Før 22.juli 2011.

I dag så er det mange ute i verden som umiddelbart tenker på 22. juli eller Munchs "Skig" når jeg nevner Norge som mitt hjemland. Assosiasjonene gir først og fremst forestillinger om angst og smerte.

Vi kan slå oss på brystet i dag og si til oss selv at Norge har solgt verdens dyreste maleri. Det er ikke Norge som har solgt verdens dyreste maleri. Det er en enkelt nordmann som har verdsatt hans kunst og som forstår hva den representerer. Han er visstnok i gang med å etablere et Munch museum. Måtte salget gi ham nok midler! Kanskje slipper han til og med å ta inngangspenger. Det ville være hyggelig. Vi trenger alle Munchs bilder. Vi trenger dem til å finne fram i oss selv.

Barn oppfatter umiddelbart budskapet i mange av Munchs bilder. Bildene vekker følelser og får fram ord om sorg og savn. En av mine største jobbopplevelser hadde jeg da jeg som ungdom jobbet som museumsvakt på Munchmuseet. Barn som flokket seg foran "syk pike" eller andre bilder hvor følelser kom til uttrykk. Barna skjønte instinktivt hva maleren ville si. De opplevde sin egen  innsikt.

Jeg har et bilde på veggen som er like mye verdt som Munchs skrik. Det er et glass med noen visne blomster. Bildet er laget av et barn. Jeg så en gang en mann gråte foran et bildet som for meg bare var en halvfull flaske vin og en rose. Vi gjenkjenner alle på forskjellig måte skriket i oss selv. Munchs skrik er blittt hele verdens fortvilelse.