"I morderens manesje"

De sakkyndige har ikke sagt at ABB er soningsudyktig. De sakkyndige har diagnostisert en psykose. Det er Stortinget som har vedtatt Straffelovens paragraf 44, der det står at den som på handlingstidspunktet var psykotisk, «straffes ikke».

Gilberg mener at det norske rettssystemet må statuere et eksempel. Det skal formodentlig bety at ABB må dømmes til fengsel og forvaring. I så fall må domstolen underkjenne diagnosen, og det ligger jo an til at dette spørsmålet kan bli sentralt i rettssaken.

Men hvis diagnosen blir stående, blir ABB dømt etter Straffelovens paragraf 39. Han blir plassert på en psykiatrisk sikkerhetsavdeling og da på ubestemt tid. Dette er ikke straff i juridisk forstand, men det er likevel en frihetsberøvelse, og for ABB vil det nok ikke oppleves veldig forskjellig fra en fengselstraff.

Gilberg skriver også: «Hvis vi .. skal la våre dommere abdisere for to psykiatrisk sakkyndige...» Det er ikke det som i tilfelle skjer. Det som kommer til å skje, er at dommerne følger Stortingets lover. Hvis Gilberg er misfornøyd med dem, må han rette sin kritikk mot «lovgiver,» som juristene sier. Han må også avstå fra å trekke inn amerikansk rettspraksis, og han må la være å stille diagnoser selv og si «psykopati».

Det kan nesten virke som Gilberg vil at domstolen skal dømme i strid med loven. Men det mener han sikkert ikke, og det  går jo ikke heller. Likevel - etter denne saken trenger vi nok en debatt om psykose og straff, og kanskje en lovendring. Men en slik endring får ikke noe å si for ABB – han skal dømmes etter loven slik den var da han gjorde sine ugjerninger.

Og i denne saken er det viktig at alt skjer etter lover og regler.