Mediaframtida og vi

Konsekvensene tas. Resultatet er blant annet en storslagen og intens utvikling av alt som bidrar til enda sterkere brukeropplevelser. Markedet venter alltid på neste nyhet, entusiasme spores. Framtida er aldri langt unna.

Er vi godt nok forberedt på mediesamfunnet?

Et par sentrale trekk ved dagens situasjon kan tjene som bakgrunn for nedenstående  skisse av utfordringene vi skal møte.

For medienes del registrerer vi fortløpende hvorledes det er videre utviklet en  kommersielt motivert praksis på bekostning av brukertilbudet. Det gjelder selvsagt  temautvelgelse, fokustilpasning og vridd beskrivelse av hendelser slik at et størst mulig publikum raskt blir spontant fanget av opplevelsen. I fiksjonen er dette realtivt  uproblematisk, verre blir det når nyheter, debatter og dokumentarer skal speile realitetene.

Brukerpåvirkningen er samtidig minimal og svakt tilrettelagt.

På bakgrunn av ovenstående fremtrer grunnlagsanalysene innenfor mediesektoren anno 2012 som fragmentariske, usikre og svake. Når  det gjelder en samlet, oppgradert  analyse av vår tids dominerende og tidkrevende ønsker om stadig nye opplevelser, glimrer den fortsatt med sitt fravær. Situasjonen er uoversiktlig, temaet omfattende og komplekst. En viss ambivalens kan forekomme. Det får ikke hjelpe.

Hva vi har, er i hovedsak knyttet til lovregulering innen relativt smale felt som offentlig støtte, eierskapsbegrensninger og spillavhengighet samt episodiske beskrivelser fra  litteratur, media og kulturens samlingsplasser.

Forskere, politikere og intellektuelle har således liggende på bordet en politisk og pedagogisk utfordring når det gjelder å samle trådene og presentere fremtidsrettede tilpasninger og løsninger. Vi trenger dessuten alle å se hvordan fremtiden vår skal te seg. Da kan vi best planlegge våre liv.

For å ta et aktuelt eksempel. Vi må se i øynene at vi allerede om 5 år kan få oppleve fullstendig naturtro tredimensjonale bilder på skjermer f eks av OLED type med en bildeoppløsning vi hittil ikke har kunnet forestille oss. Kanskje dekker de halve  stueveggen og er hentet fra et utall tilgjengelige kilder innenfor og utenfor internett.  Bildene er som vi vet både utvalgt, fotografert  og klippet til av profesjonelle.

Dette er hva jobb og fritid stilles opp mot når vi velger våre liv.

Om 10 år?  Lenge før den tid må mediescenariene opp på bordet og veivalgene være utredet. Det er knapt noen tid å miste. Dørene for demokratisk innflytelse i praksis bør snart bli åpnet, ikke stå på gløtt som i dag.

For å illustrere noen av de utfordringer som avtegner seg -. I den senere tid er det offentliggjort flere undersøkelse hvor det er påvist avhengighet som følge av mediebruk.

Mye tyder på at vi i varierende grad er evolusjonært tilpasset en generell prioritering av sterke opplevelser. Det er påvist at serotonin og dopamin, to avhengighetsskapende,  velværeutløsende stoffer, frigjøres i hjernen ved  mottakelsen av sterke inntrykk.

På den terapeutiske siden tas tidlige grep i den kommende revisjon av den internasjonale diagnosemanualen (DSM). Det ligger til rette for at patologisk spillavhengighet nå gis en plass på linje med lidelser som kleptomani og pyromani. (F.Karlsen, Aftenposten  2.04.2011). Internettavhengighet og online-avhengighet kan bli anerkjente diagnoser så tidlig som i 2013 meldes det om.

Vi vet om en flodbølge av nye pensjonister underveis. I tillegg skal vi som et fungerende samfunn også konkurrere i tid med en bredde av stadig mektigere opplevelser bare et  tastetrykk eller to unna.  Makter vi som nasjon uten videre å takle foretrukket passivitet?

Dette er ikke bare et spørsmål om økonomi, men også om den rette strategi for tilretteleggelse av ønsket deltagelse.

Referanser. Forskning no 2008 og 2012.
Dopamin: Couppies & Kennedy. Psychopharmacoly; 13. januar 2008.
               Proceedings of the National Academy of Sciences. 2011.
Serotonin: Potenza, Walderhaug m.fl.: Serotonin 1B receptor -. The World  
               Journal of  Biological Psychiatry. 22 sept. 2011. 
Substans, nervefibre i hjernen: Fuchun Lin, Yan Zhou et al.: Abnormal
               White Matter Inegrity -.  PLoS One. 2011.