Er Joh. 3,16 vår tro?

Jeg var såvidt inne på dette for noen dager siden i Verdidebatt, men fant ut at jeg trengte tid til å formulere meg på en forståelig måte. Og skal "debatten" om dette være fruktbar må også monitor være oppmersom på usaklige kommentarer.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh. 3,16)

Jeg har skjønt at undervisningen for konfirmantene i dag mer dreier seg om annet enn budene om ikke å lyve, stjele, osv. (kanskje budene er grunnen til de flestes oppfatning av synd?). Gjennomgang av trosartiklene og nytestamentet har mer i dag sikte på at kristen tro og liv er god å ha, ikke minst her og nå. Det er også det samme de synoptiske evangeliene (Matt., Mark., Luk.) sikter på, etter min mening. Jesus her og nå er nær, med Guds omsorg og tilgivelse og seier. Guds rike er her allerede og der er Jesus. Men husker de noe av dette dersom det eneste de lærer utenat er Joh. 3,16? Hvem husker ikke et stadig repetert vers som handler om fortapelse?

For å ta nevne et eksempel: Joh. 3,16 tar ikke opp at Jesus er de troendes trøst her og nå i et lidelsesfullt liv. Er ikke det like viktig å legge vekt på som han soning er det? Igjen blir mye av de synoptiske evangelienes fokus tapt. Handler ikke frelse også om å ha Jesus hos seg i sin lidelse.  I de synoptiske evangeliene blir den troendes lidelse også Guds. Den latin-amerikanske frigjøringsteologi legger vekt på Jesu inkarnasjon som Guds medlidelse, kjærlighet og solidaritet. Jesu kors og lidelse med de som er tilbake gråtende ved korset betyr å bli skjønt av ham.

Gjør Joh. 3,16 troen virkelighetsnær og relevant? Ved sin oppstandelse seirer han ikke for våre synder, men han seirer fos oss og er i det daglige. Vil ikke Joh. 3,16 som "den lile bibel" lage et snevert (og derfor misforstått?) bilde av troen? Men det er det verset konfirmantene vil huske. Finnes det et annet bibelvers og som kan sette ord Jesu kors, seier og nærvær?