Alternativ tro

Jeg har venner innenfor den såkalte alternativbevegelsen og synes personlig det er mye spennende som foregår der.  Jeg vil i dette innlegget forsøke å vise litt av hva disse strømningene går ut på og si litt om hvordan forholde seg til dette fenomenet.  Ordet alternativt er forøvrig bedre og mer dekkende enn det etterhvert sterkt forslitte "New Age".  Det er flere ting man bør være klar over når det gjelder disse strømningene.

For det første dekker paraplyen Alternativbevegelsen over et enormt virvar av fenomener og tilbud.  Bare for å nevne noe; Helsekost og "riktig" mat som kilde til et godt liv.  Kornsirklers mystikk.  Reinkarnasjon og kontakt med tidligere liv.  Trommemeditasjon og sjamanisme.  Energimassasje.  Healing.  Astrologi.  Kanalisering.  Snåsamannen, Marcello Haugen, prinsessens engler - og alt dette er bare et lite utvalg.

For det andre må man på ingen måte gå for alt dette for å være innenfor.  Det er faktisk tvert imot som gjelder - selve grunnideen er nemlig at du må trekke ut og finne det som passer akkurat for deg.  Derfor finner du folk som driver healing men forholder seg overhodet ikke til kornsirkler eller vegetarmat.  Nettopp denne åpenheten og dette mangfoldet er en nøkkel til å forstå strømningen.  I alternativmiljøet gjelder regelen Alt er lov.  Det ene som eventuelt ikke er lov, er å dogmatisk avvise eller fordømme ting du ikke selv driver med.  Toleranse er ikke bare en dyd, men også en nødvendighet.

For å ta et eksempel: En sann alternativer vil ikke bli det minste forbauset om han kommer inn i et hjem smykket med en salig blanding av buddhafigurer, krusifikser og Mariabilder, islamske symboler og stjernetegn.  Han vil blott konstatere at de som bor der har satt sammen sin personlige spirituelle pakke og endog rose dem for det.  Jeg har ingen problemer med å se for meg enkelte kristne eller muslimer med en helt annen reaksjon på anliggendet...

Dernest så er det en sterk tendens til at folk søker disse strømningene for å få hjelp til problemer de har i livene sine.  Vi snakker her om et vidt spekter av behov, alt fra helseplager til veiledning i kjærlighetsliv og økonomi.  Sentralt for å forstå dette er ordet opplevelse.  En opplevelse av å få hjelp.  Oppsummert kan man si at mange søker en opplevelse som kan bidra til å dekke et behov for selvrealisering.   Denne behovsdekkingen gjenspeiles da også i at mange tjenester koster penger, som f.eks den store skare av "klarsynte".  Men det er også mange som søker hit fordi de kjenner et åndelig tomrom i sitt indre de lengter etter å fylle.  Et livsperspektiv eller kontakt med noe som er større enn dem selv.  Dette siste burde være kjent stoff for enhver religiøs sjel.

Begrepsverdenen er et studium i seg selv.  Man bruker nødig ordet religiøs, heller åndelig og ikke minst spirituell.  Det flommer av uttrykk og et av de mest brukte er energier.  Der en kristen snakker om Guds kraft vil en alternativer snakke om energi.  Videre vil jeg også nevne at dogmatisk religiøsitet gjerne blir sett skjevt på.  Mine før omtalte venner synes f.eks mange kristne har en fordømmende holdning til det de driver med, noe som faktisk kan være en årsak til at de ikke søker mot kirkens åndelighet.

Andre særpreg ved strømningene kunne vært nevnt men plasshensyn gjør at jeg må begrense meg.  Jeg vil derimot si noe om hvordan alternativbevegelsen treffer tidsånden.  Det gjør den nemlig svært godt!  Bakteppet av åpenhet, nysgjerrighet og toleranse treffer mennesker som lever i en multikulturell, flerdimensjonal tid preget av flow.  Det gjør også det faktum at man selektivt kan plukke og velge en pakke som passer for nettopp det enkelte individ.  Videre, siden alt ellers koster penger i vårt samfunn, så hvorfor ikke betale for åndelige opplevelser?  Mange mennesker av idag ser ingen problemer med det.  I det hele tatt passer filosofien som hånd i hanske med den postmoderne relativisme om at det som er sant for meg, ikke nødvendigvis er det for deg.

Hvordan forholder så kristne seg til disse strømningene?  Her er det viktig å være klar over at også kirken og de kristne er utsatt for den samme tidsånden som samspiller med nyåndelighet.  I tillegg kan man ikke se bort fra at nyåndeligheten direkte påvirker kristendommen i vår tid.  Alt spiller sammen i vår verden og ingen lever kun for seg selv.

Derfor finner du mange kristne som ser positivt på mye, dog kanskje ikke alt,  av det som foregår.  Kan man være kristen og spå i tarotkort?  Jeg har snakket med folk som gjør nettopp det.  Men det er også et betydelig antall kristne som ser med dyp skepsis på det "alternative".  De mest ekstreme mener det er selve djevelen som står bak.  På den andre enden av skalaen finner du f.eks en misjonsorganisasjon som Areopagos som sier at istedet for å fordømme kan man møte moderne søkende mennesker på deres egne premisser.  Eller som Tore Laugerud i Areopagos uttrykker det:

Kirkens problem er at dens språk ikke taler til menneskene i dette landskapet. Dels treffer det ikke lengselens nerve. Dels er det gjennomsyret av en majoritetsmentalitet som gjør seg selv til alle tings målestokk og nedvurderer andres erfaringer og uttrykk. Som alle andre majoriteter som forvalter etablerte sannheter sliter kirken med å innse dette. 

Misjonsorganisasjonen har vært på alternativmesser, og prest Asbjørn Stavenes sier det på følgende måte:

Jeg prøver å si ja til det alternative. Det finnes mennesker i konservative miljø som fortsatt takker nei til det som skjer på Alternativmessen. Jeg søker ikke andre religioner, jeg søker andre menneskers visdom. Og en buddhist er et menneske med mye visdom.

Jeg er enig med Asbjørn.  Også jeg forsøker å lære av andre menneskers visdom enten de kaller seg kristne, muslimer eller new-agere.  Mitt råd til de som rynker på nesen av nye strømninger er å lære.  Man kan f.eks stille seg noen gode spørsmål:

Er vi for avvisende til at mennesker kan ha positive - og sanne - åndelige opplevelser utenfor det vi normalt definerer som vårt?

Finnes det noe i vår kirkes lange historie vi kan hente fram igjen og vise søkende mennesker av idag?  Hva med våre kunstuttrykk, den kristne mystikken, hellige ritualer - kan vi legge større vekt på det?

Kommuniserer vi ved å bruke begreper som kun virker fremmedgjørende endog skremmende på søkende mennesker?  Kan vi hente inn noen "alternative" begreper - som f.eks ordet energi - og sette dem inn i vår kontekst?

Jeg sier dette for å utfordre på en positiv måte.  Dersom man virkelig ønsker at mennesker i Norge av 2012 skal finne tilbake til kristendommen må man møte dem på en måte de kan vedkjenne seg uten å føle seg og sine verdier truet.  Da er det kanskje viktigere å lære heller enn å fordømme, å tenke nytt heller enn å velge apatien.

Til sist: Bildet over viser en guddom.  Hvilken?