Meninger teller veldig mye.

Muslimer har for alvor tatt ordet i det offentlige rom denne uken og i forrige uke, det hele startet med kronikken til Leyla Hasic. En kronikk hvor hun uttrykte seg på sin egen måte og hvor det hun mente kom frem, om folk liker det eller ikke. Det er det som er så bra i et demokratisk land, vi har ytringsfrihet og  meninger telller veldig mye. Det er ved meninger vi vet hva folk tenker og hvor ståstedet deres er. Om det er gode meninger eller dårlig meninger spiller ingen rolle, det er ved meninger vi kan møtte hverandre og utfolde det samfunnet vi lever i.

Tenk hvis vi ikke kunne ha brukt ytringsfriheten våres?, vi kunne ikke ha sagt det vi mener og det vi tenker. Alle hadde da hatt sine meninger godt gjemt inni seg, og vi ville da ha blitt et land lukket for meninger. Dette er realiteten i uttallige land i dag, land som f.eks Kina, Nord Korea og Iran. I de landene styrer myndighetene med jern hånd og de bestemmer hva som skal bli sagt og gjort. I Kina så  er ytringsfriheten innskrenket, men hva har folket å tape på det? Jo Meninger, kan være hva de synes om myndighetene, hvordan de styrer landet, og om hva slags forandringer de vil ha. Men nå har det seg sånn at landet har goder de kan lene seg på og det er ikke alle som har det- Kina er det landet som er verdensledende når det kommer til økonomi. Og det har gjort at de kan drive sin virksomhet med hvem de vil, og tjene noen ekstra kroner på det. Og en annen ting som Kina også besitter er at det er et veldig nøytralt land, de blander seg ikke inn i polikken til andre og i væpnede konflikter. Det tar andre land seg av, Kina lar pengene rulle inn på kontoen.

Så har vi land som Iran, et land som har blitt verdenskjent for brudd på menneskerettigheter. En president som sier mye rart og det han sier blir av noen tolket som trussler. Også har du Ayatollaen som kan dele ut sine fatwaer og styre landet som han vil. Fin gjeng dette, og på toppen av dette så har landet fått sanksjoner mot seg. Det er ingen som vil ha olje av dem lengre og dette gjør at økonomien til Iran blir mindre. Ytringsfriheten er helt elendig i Iran, du kan ikke si dine meninger om myndighetene og hvis du skulle gjøre det så vil utfallet være kidnapping og fengsel.

Nord Korea blir vel sett på som verdens mest isolerte land, landet har ikke et snev av meninger innad i befolkningen og folket får heller ikke lov til å tenke rasjonelt. Du har ikke lov til å ytre noe med mindre det er noe som tilfredsstiller myndighetene. Dette er resultatet av at myndighetene får fritt spillerom til å drive med politikken sin i landet uten å få svar fra folket om det er grei politikk eller dårlig politikk. Kombinert med dette så er det sult i landet noe som myndighetene benekter for resten av verden. Men dette kan være noe som er fakta, myndighetene bruker pengene som de får i bistand fra kina på militæret, bare på militæret og ikke noe annet. De bryr seg ikke om å forvalte pengene i infrastruktur for å forbedre landet sitt til det bedre, folket hadde trengt det. Folket har problemer med å få seg jobb, selv om du har en utdannelse så er det veldig vanskelig. Kvinner har heller ikke samme muligheter som menn når det kommer til utdannelse/jobb. Og da er vi inne på likestilling, men alt i alt vanskeligheter med å få jobb kan fort bli til fattigdom og sult i et land som Nord Korea.

Tilbake til  forrige uke, etter å kommet ut med kronikken sin så fikk Leyla Hasic svar fra Shoaib Sultan og Linda Alzaghari, hun nevnte noe i kronikken som Linda og Shoaib reagerte på og de ville ikke la dette stå uimotsagt. Nå er vi allerede oppe i 2 muslimer som har kommet seg inn i debatten angående kronikken til Leyla. Flere tok til ordet på Facebook hvor det var delte meninger om kronikken til Leyla Hasic. Noen syntes at kronikken var bra og at nordmenn må begynne å akseptere Islam og muslimer. Andre hadde et helt annet syn og syntes at dette var noe kontroversielt og veldig sutrete.

Og seinest i dag hadde Mohyeldeen Muhammad en kronikk på nettsiden til Dagbladet og i papirutgaven. Denne kronikken hans var som svar til kronikken til Hiba Khan, som hun hadde på trykk  i Dagbladet, 26 Januar.  I kronikken sin så skrev Hiba at ingen Gud og religion har oppfordret til Krig, og det var dette Mohyeldeen Muhammad reagerte på.  Han synes at hun kommer med motsetninger og tolker religionen sin på sin egen måte. Og han prøver å bevise med svar i kronikken sin at dette er noe som stemmer og at hun tar feil.

Jeg synes at det er veldig bra at vi muslimer tar ordet i det offentlig rom nå, det har vært mye av det det i det siste. Ikke muslimer trenger også å vite hva vi står for og hva slags retorikk vi har. Da tenker jeg på i forhold til hva som skjer i samfunnet, det kan være burqa debatten, hijab debatten o.s.v. Det er viktig at vi kommer med innspill i stedenfor å tie. Det har  også blitt sagt veldig mye nå i det siste at ikke muslimer vil at muslimer skal ta avstand fra det som skjer i dagens verden, vi skal vise at vi ikke er noen sympatisører. Men hvorfor må man hele tiden vise sin avsky? Er det ikke umenneskelig å drive med slike handlinger som terror o.s.v.? Og ikke muslimer må jo skjønne at praktiserende muslimer ikke støtter opp om noe sånt.