Iran-dagboken, 12

Maktstrukturene i verden har jo laget ferdig et verdensbilde for oss, en slags boks eller kasse som vi skal mentalt oppholde oss i.Helt fra den franske revolusjon 1789 har det vært slik at det har vært det radikale venstre som i all hovedsak har utfordret samtidens vedtatte boks-tenkning, men vi må selvfølgelig inkludere Nietszche også som en stor rebell og noen andre "konservative" revolusjonære.

I Norge idag er alt dette snudd opp ned. "Venstresida" er boksens vokter og som angrepsbikkjer går de løs på alt som er av frimodig tenkning,det være seg av marxistisk art eller konservativ art. Det kommer naturligvis av at levebrødet til venstrefolket i en høy grad er fobundet med statlige og halvstatlige insitusjoner og flaggskipet Klassekampen lever av pressestøtte på - jeg tror det er 30 eller 40 millioner?

Om vi nå flytter oss til høsten 2006,hadde Vesten allerede sementert boksen når det gjaldt høyere politikk. Fra Sovjets fall 1990, hadde man bygget opp den ideen at med USA og Natos verdensdominans ville det heretter bli hyggelige humanitære kriger samt et FN som ville sysle med diplomati,flyktninger og fredsløsninger. Ambisiøse politikere fra Norge ble sendt verden rundt på fredsmisjoner - det var ikke grenser for hvor fredelig verden skulle bli under euro-amerikansk new world order.

Her skriver da høsten 2006 Richard Holbrooke at det går mot en krig i Georgia,det samme sier politikere i hovedstaden Tbilisi, flere skrev artikler i internasjonal presse. Men dette gikk ikke inn noen steder fordi de mektige hadde vedtatt at gammeldags krig tilhørte fortiden og man gjorde det ikke slik under den moderne globalismen.

Det som hadde skjedd var at en veldig pompøs politiker,Saakashvili,kom til makten i Georgia ved Roserevolusjonen november 2003. Ikke før var han kommet i statsministerstolen før han erklærte at Georgia tilhørte Nato og EU og at han planla å bygge en energikorridor som omgikkes Russland fra Kaspiske Hav,gjennom Azerbadsjan og Georgia til Svartehavet.

Se på et kart. Nord for Georgia befant seg Russland seg i krig flere steder,Tsjetsjenia,Dagestan,etc  De Nato-hissige i Georgia og Azerbadsjan ville med sin energikorridor lage en ny "mur" denne gang mot Russland som fungerte som en sperre fra det Kaspiske Hav til Svartehavet.

Mye tyder på at det gikk ikke mange årene før Putin bestemte at Saakashvilis Georgia måtte knuses til pinneved,språkbruken indikerte at Moskva var rasende permanent. Verden ble  allikevel tatt fullstendig på senga da russiske styrker gikk inn i Georgia 7 august 2008. Eller som Tesmann i Hedda Gabler sier da Hedda har skutt seg: "Sånt gjør man da ikke."

Den totale panikk oppsto i det "internasjonale samfunn". En fant ut at Sarkozy skulle ta jobben med å ordne fred som ble innført 26 august 2008.  Er det noe å lære av dette? Verden går ikke på vedtatte skinner.

Det viste seg - surprise!- at Russland igangsatte en cyber-war mot Georgia og faktisk lekte seg med "hemmelig" internett-systemer i Georgia. Så avlyttet Frankrike samtaler mellom Moskva og generalene som sto like utenfor Tbilisi med tankskolonnene. Planer forelå om å innta hovedstaden, men Moskva så det slik at det denne gang ble for mye og avlyste det - en vurdering av verdenssituasjonen.

Nå er situasjonen den at Sergei Lavrov og andre talsmenn for det russiske forsvaret sier de sterkeste saker om Syria-Iran krigen. Spørsmålet er om det verbalt er mulig å gå lenger i advarsler om red lines og tredje verdenskrig. Men tro det er ei: vår provinsielle presse lager ikke stort vesen av det.Det er åpenbart ikke viktig.

De skriver ikke engang at Russland skal lage tidenes militærmanøvre under navnet "Kaukasus" i Kaukasus som øver for full storkrig i regionen. Det er Moskva-avisen Nezavisimaya Gazeta som først begynte å skrive om dette. Heller ikke er det noen stor sak i vår boks at Russland ser ut til å levere sine aller beste våpen,S-400 anti-missil airdefence system til Iran og Syria. Dette vet vi ikke alle detaljer om, men da det ble snakk om dette for noen år tilbake,dro Shimon Peres umiddelbart til Moskva og ba innstendig om at Putin måtte avholde seg fra slike leveringer.

Moskva opplever det slik (delvis sammen med Kina) at deres synspunkter og posisjoner i verdenspolitikken overhodet ikke blir respektert. Utviklingen av Libya-krigenj overkjørte fullstendig det FN-mandatet som Moskva hadde gitt sin tilslutning til. Nå utvikler Libya seg til å bli et nytt svart høl i verdenssamfunnet, et terroristisk Sharia-regimet dominert av Qaida og Muslim Brotherhood.

Det er helt åpenbart for meg at Russland nå setter foten ned overfor USA/Natos prosess av regimeforandringer på Vestens premisser og interesser. Skulle verdens media bli veldig fokuserte på sjøslag rundt Hormuzstredet, kan Russland i skyggen av dette foreta en nyordning av det sørlige Kaukasus som vil ramme Azerbadsjan og Georgia, er det grunn til å tro.

Det er faktisk det det russiske militære antyder med både handlinger og formuleringer, men ingen ser ut til å interessere seg i overvettes grad. Det vil man naturligvis komme til å betale en høy pris for. "Sånt gjør man da ikke".