Menneskerettigheter Norge bryter - dommer fra menneskerettighetsdomstolen

Her vil jeg presentere en omfattende liste over saker hvor Norge er dømt i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Det er selvsagt medias jobb å informere og analysere dette. Det er imidlertid lite informasjon om dette, og enda mindre analyse over hvorfor vi bryter menneskerettighetene, eller på hvilke områder vi har ukultur.

Det er tre (3) forskjellige artikler vi gjentatt dømmes for.

• Artikkel 6. Domstolene fungerer ikke tilfredsstillende.
• Artikkel 8. Respekten for familie og privatliv mangler.
• Artikkel 10. Ytringsfriheten er ikke tilfredsstillende.

Jeg tar forbehold om at det kan være dommer jeg ikke har fått med meg. (Kilden er juristen Marius Reikerås.)

1. BOTTEN v. NORWAY Dom 19/02/1996. Saksnr. 16206/90 Krenkelse av artikkel 6(1)
2. JOHANSEN v. NORWAY Dom 07/08/1996. Saksnr. 17383/90 Krenkelse av artikkel 8, Ingen krenkelse av artikkel 6(1)
3. BLADET TROMSØ AND STENSAAS v. NORWAY Storkammerdom 20/05/1999. Saksnr. 21980/93 Krenkelse av artikkel 10
4. NILSEN AND JOHNSEN v. NORWAY Storkammerdom 25/11/1999. Saksnr. 23118/93 Krenkelse av artikkel 10
5. BERGENS TIDENDE AND OTHERS v. NORWAY Dom 02/05/2000. Saksnr. 26132/95 Krenkelse av artikkel 10
6. HAMMERN v. NORWAY Dom 11/02/2003. Saksnr. 30287/96 Krenkelse av artikkel 6(2)
7. O. v. NORWAY Dom 11/02/2003. Saksnr. 29327/95 Krenkelse av artikkel 6(2)
8. Y. v. NORWAY Dom 11/02/2003. Saksnr. 56568/00 Krenkelse av artikkel 6(2)
9. WALSTON (No. 1) v. NORWAY Dom 03/06/2003 Saksnr. 37372/97 Krenkelse av artikkel 6 + Ingen krenkelse av artikkel 6
10. KASTE AND MATHISEN v. NORWAY Dom 09/11/2006. Saksnr.18885/04; 21166/04 Krenkelse av artikkel 6(1) og 6(3)
11. TØNSBERG BLAD AS AND HAUKOM v. NORWAY Dom 01/03/2007. Saksnr. 510/04 Krenkelse av artikkel 10
12. A. AND E. RIIS v. NORWAY Dom 31/05/2007. Saksnr. 9042/04 Krenkelse av artikkel 6(1)
13. FOLGERØ AND OTHERS v. NORWAY Storkammerdom 29/06/2007. Saksnr. 15472/02 Krenkelse av første protokoll artikkel 2
14. EKEBERG AND OTHERS v. NORWAY Dom 31/07/2007. Saksnr.11106/04; 11108/04; 11116/04 ;...
    Krenkelse av artikkel 6(1)
15. SANCHEZ CARDENAS v. NORWAY Dom 04/10/2007. Saksnr. 12148/03 Krenkelse av artikkel 8
16. A. AND E. RIIS v. NORWAY (No. 2) Dom 17/01/2008. Saksnr.16468/05 Krenkelse av artikkel 6(1)
17. ORR v. NORWAY Dom 15/05/2008. Saksnr. 31283/04 Krenkelse av artikkel 6(2)
18. TV VEST AS & ROGALAND PENSJONISTPARTI mot Norge Dom 11/12/2008. Saksnr. 21132/05 Krenkelse av artikkel 10
19. A. mot Norge Dom 09/04/2009. Saksnr. 28070/06 Krenkelse av artikkel 8

Jeg arbeider mye med problemstillinger relatert til barnevernet, og vil belyse dette ut fra at jeg har kunnskap på det punktet. Barnevernsaker er da også de mest dramatiske sakene for enkeltmennesker og familier.

Tre (3) av disse dommene handler om at folk ikke får ha privat- og familieliv i fred for myndighetene. Den første av disse sakene mot artikkel 8 er den velkjente Adele-saken, hvor myndighetene ikke har gjort noe som helst for å bedre tilstanden. De har ignorert den enda mer enn media. Saken handlet som kjent om barnevernets fremgangsmåte. Ingen ting er endret til det bedre.

Fem (5) av disse handler om manglende ytringsfrihet. Brudd på artikkel 10. Ytringsfriheten er grunnlaget for sannhetssøking og avdekkelse av andre brudd på menneskers naturlige frihet. På dette punktet er det gjort noen justeringer etter årtusenskiftet i Grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet. Uten at det har hindret nye dommer i menneskerettighetsdomstolen. Etter årtusenskiftet var det vanlig med politianmeldelser når man kritiserte barnevernet eller hengte opp protestplakater. Etter ca 10 år med aksjonister, har dette roet seg litt.

Ti (10) av disse handler om det norske rettsvesenet. Dette er den største gruppen: Svikt i domstolene. Det er altså ikke bare barnevernsofrene som hevder at rettsvesenet ikke fungerer tilfredsstillende. Sist ute var advokat kontoret Sylte, som har sendt over til Domstoladministrasjonen et brev fra domstolen om samarbeid. Det kommer ikke som en bombe at det var barnevernet de skulle styrke samarbeidet med. Jeg håper jo at Domstoladministrasjonen setter foten ned. Overbevist om at det vil skje, er jeg imidlertid ikke. Kan hende feier man det under teppet med at det var dårlige formuleringer?

Medias ignoranse

Jeg hevdet til å begynne med at media kunne være enige i menneskerettighetsbruddene. Det er flere årsaker.

Media domineres av personer med røde politiske ståsted. Ikke minst AP-folk. Mens de europeiske menneskerettighetene til en viss grad betoner negative rettigheter og friheter, er gjerne norske sosialister og sosialdemokrater opptatte av positive såkalte friheter og rettigheter.

I Norge har det også vert en systematisk sverting av familien som institusjon omtrent siden 68-generasjonen. Dagens media er langt på vei en del av 68-generasjonen, eller et produkt av den. At man derfor ignorerer, sensurerer og boikotter de som roper opp om barnevernsovergrep er en naturlig følge av dette. Da er det lett å overse at man i hovedsak ikke har et fakta- og forskningsbasert barnevern. Mye av forskning i Norge- eller presentasjonen (vinklingen) av den, er ikke akkurat plukket fra øverste hylle mht forskningskvalitet. Det gjelder påstander om vold, rusmisbruk, alkoholmisbruk og incest. Det er svært mye sjeldnere at slikt dokumenteres i barnevernsaker enn folk tror.

Man kan lett hevde at media er inhabil og ikke takler sin kritiske rolle overfor myndighetene som domineres av politikken og politikerne de heier på.

Uansett årsak så skulle man i media hatt en grundig debatt om- og analyse av hvorfor Norge dømmes i snitt mer enn en gang i året for brudd på menneskerettighetene. I denne analysen hører også barnevernets rolle hjemme.