Verdidebatt

Voldtekt og abort

"Emil har rett" skriver Bjarte Ystebø i Norge i Dag for tiden. Han sikter til KrFus Emil Andre Erstad som skapte storm, også i eget parti etter at han lanserte en debatt omkring abort i tilfellene voldtekt og incest.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Emil har SÅ rett at få tør å ta debatten med faglig integritet og full saklig tyngde. I stedet er det lett for feige motstandere å ty til bakvasking og utskjelling.

Der er en kjent sak at KrF i mange år har hjemlet abort i tilfellene voldtekt og incest, og som Emil (jeg håper han blir like kjent som Emil i Lønneberget) påpeker er dette en stor selvmotsigelse som overhodet ikke er i tråd med kristen etikk.

Emil har tenkt prinsipielt, noe som generelt kjennetegner kristen etikk sterkt og som er naturlig og vanlig i situasjoner der en drøfter spørsmål om liv og død. Debatten om aktiv dødshjelp f.eks. er også i stor grad prinsipiell. Så, hva er den prinsipielt store forskjellen på retten til liv i tilfellene voldekt/incest og andre situasjoner? INGEN! Det ufødte barnet er et menneskeliv så godt som noen i 12. uke, med hjertebank, ansikt, åndedrett, fingrer osv. Det er ikke barnets skyld at en person har skapt det mot morens vilje. Således har barnet en selvstendig rett til liv og til å bli født i forhold til kristen etikk.

En vanskelig livssituasjon og problemer med å fostre opp barnet er heller ikke noe særlig godt argument, synes jeg. Sosialistene som regjerer nå har aldri brukt nok ressurser på å bygge opp alternativer til fosterdrap, og derfor er dette argumentet lett å få gehør for. I sannhetens og rettferdighetens navn skal det sies at KrF er god på dette området (jfr. forslag om f.eks. å øke kontantstøtten og engangsstønaden). Gode støtteordninger for foreldre, og i særdeleshet alenemødre uten lønnsinntekt er uhyre viktig for å forebygge aborter. I tilfellene incest og voldtekt kan man lett tenke seg at også psykologiske faktorer gjør det vanskelig for moren i tillegg til dårlig økonomi. Heller ikke det er noen grunn til å ta livet av det uskyldige barnet. Også her må alternativer bygges opp bedre, f.eks. gjennom bedre praktiske støttetiltak, adopsjonsordinger og barnehjem. Det siste er neppe det beste, men langt bedre enn å dø.

Det verste er at det er lett å få abortnemder til å godkjenne abort etter 12. uke også i tilfellene voldtekt og incest. Verdens rikeste land (målt i BNP og levestandard pr. innbygger) sier altså at vi ikke har råd til å bygge opp alternativer til barnedrap og ser oss nødt til å drepe barn med kaldt blod for å avhjelpe en jente/kvinne i en vanskelig situasjon. Såkalt abort i 19. uke (som loven hjemler ved nemdavgjørelse) må som regel utføres ved å framkalle en fødsel. Barnet drepes like før eller etter fødselen. I USA er de i alle fall ærlige nok til å innrømme at dette er drap og utsteder fødsels- og dødsattest samtidig. Men, Norge skal tydeligvis fortsette med å være verdensmester i dobbeltmoral....

Som Ystebø, mener jeg denne debatten er ubehagelig, men altfor viktig til at den ikke skal tas. All ære til Emil. Hans plass i Himmelen er godt sikret...

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt