Verdidebatt

Hvem kommer inn igjennom den trange porten Jesus forkynte om ?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hei

Matteus' evangelium 7. kapittel, versene 13 - 23:

"Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går gjennem den;
for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.
Men vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver! Av deres frukter skal I kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler?
Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter.
Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter.
Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.
Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.
Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.
Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn?
Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett! ."

Teksten ovenfor er hentet fra Jesu bergpreken. Dette er alvorlige ord. Budskapet i teksten kan være underlig for mange. Det står at folket som hørte denne prekenen var slått av forundring over hans lære.

Jesus sier at porten som fører til himmelen er trang, og at veien som fører til livet, er smal. Bibelen forkynner mange steder at de som ønsker å leve sitt liv etter Jesu vilje, vil oppleve trengsler og motgang fra verden. De fleste av Guds profeter i gammel- testamentlig tid og Herrens apostler i nytestamentlig tid, ble drept på grunn av deres forkynnelse. Budskapet de forkynte provoserte tilhørerne så mye at de drepte dem.

Hvis jeg i dag sier til en person som ikke tror på Jesus at; "Dersom du skulle dø nå, vil du ende opp i helvete", så ville dette bli oppfattet som provoserende og fordømmende. Men dette er nettopp hva Bibelen forkynner, og som vi er påbudt gjennom misjons- befalingen, å forkynne til verden. Det vil ikke være populært, men det vil være riktig.

Mye av dagens forkynnelse søker å ta et oppgjør med "dem som skal gjøre porten inn til himmelen for trang". I sin iver etter å oppnå økning i antall menighetsmedlemmer blir Guds evangelium forvrengt. Da sannheten i Guds evangelium er for provoserende til at de fleste mennesker vil godta den, blir heller kravene slakket ned og porten blir utvidet.

Guds evangelium er et gledesbudskap. Vi kan forkynne en Gud som elsker menneskene så høyt at han ofret sin sønn, den enbårne, for at alle mennesker kan bli frelst ved troen på Jesus. Det er ikke noen haker ved dette budskapet, det stilles ingen andre krav enn at man erkjenner at Jesus er Guds sønn, og at vi trenger frelse fra ham. Alle våre synder vil da bli kastet i glemselens hav og Gud vil aldri mere huske dem. Vi vil bli født på ny og gitt den Hellige Ånd til pant. Vi blir frelst av bare nåde. Ingen mennesker kan slå seg for brystet og si at de har gjort seg fortjent til frelsen, alt er bare nåde. Imidlertid er Guds evangelium også et påbud, de som er ulydige og ikke vil ta imot frelsen, vil ende opp i fortapelsen. Slik er altså Guds evangelium til glede og fryd for alle dem som tror, og vrede og dom over dem som ikke tror.

Når vi så har et slikt vidunderlig budskap å forkynne, er det vanskelig å fatte hvorfor ikke alle mennesker vil ta imot Jesus som sin personlige frelser. Men for å gjøre dette må selvfølgelig vi mennesker innse at vi trenger til frelse. Vi må innse at vi er syndere, at vi ved vår egen kraft ikke strekker til. Dette er nok det vanskeligste for et menneske. Vi er for stolte i vår egen natur til å innrømme dette, derfor er det mye enklere å forandre Guds syn på synd. Det er mye enklere å tro på en Gud som tolererer det meste, enn å innrømme våre egne svakheter, å innrømme våre synder.

Egoet er for stort til at det skal være enkelt å bøye seg for Gud, gå ned på kne og be om nåde. Verden lærer at menneskene er gode på bunnen, men Jesus forkynner at det er bare en som er god, og det er Gud. Det kan være vanskelig å forstå at et menneske som gjør gode gjerninger, er hjelpsom ovenfor andre mennesker, skal gå fortapt selv om de ikke tror på Gud. Dette strider så til de grader mot verdens logikk. Men dette mennesket er ulydig mot Guds evangelium, dette mennesket nekter å innse at menneskeslekten er fortapt uten soningsofferet som Gud gav ved Jesu død på Golgata. Bare på grunn av dette offer kan vi mennesker få del i Guds rike. Helt ufortjent, bare av nåde, kan vi mennesker ta imot dette evangeliet som er en kraft til frelse. Men det innebærer at vi selv må innse at vi trenger til frelsen, og det betyr at vi må be om nåde, vi må forsake vårt eget ego. Ja, veien er i sannhet smal.

Jesus advarer mot falske profeter som skal komme til oss i fåreklær. De skal altså se ut som ekte profeter, men innvendig skal de være som glupende ulver. Dette skal være profeter som forkynner et vrangt evangelium som fører til døden. De skal opptre som gudfryktige og gi inntrykk av å forkynne Guds evangelium, men de vil ta bort sannheten i evangeliet ved å fornekte dets kraft. Og mange mennesker skal la seg føre vill av deres forkynnelse.

Vi opplever idag en forkynnelse av en Gud som bare er kjærlighet, en Gud som ikke synes det er så nøye om menneskene avholder seg fra synd eller ikke. Alt skal tolereres fordi Gud er bare kjærlighet. Dette er en satanisk lære som fører mennesker til helvete. Denne forkynnelsen fornekter forløsningen i Jesu død på Golgata. Ved troen på Jesus blir vi født på ny av vann og ånd. Vi blir nye skapninger i Kristus. Vi som før var slaver av synden er blitt kjøpt fri, vi skal ikke lenger måtte lyde syndens lov. Jesus har betalt prisen ved sitt dyrebare blod. Vi får lov til å la oss rense i hans blod.

Bibelen forkynner klart at det skal bli vanskelig i de siste tider. Paulus sier i det første brev til Timoteus, 4. kapittel, vers 1:
"Men Ånden sier med tydelige ord at i de kommende tider skal nogen falle fra troen, idet de holder sig til forførende ånder og djevlers lærdommer"

Videre sier Paulus i det andre brev til Timoteus, 3. kapittel, vers 3 - 4:
"For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta sig lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende sig til eventyr."

Jesus sier at vi skal kjenne de falske profeter av deres frukter. Hvordan skal vi vurdere fruktene av dem ? Det er nok mange som vurderer forkynnere etter hvor mange tilhengere de får, men Paulus sier at de villfarende skal ta seg vranglærere i hopetall. Vranglæren skal komme snikende og den skal klø folk i ørene. Dette vil være en lære som appellerer mere til verden enn sannheten. Sannsynligvis vil vranglærerene få med seg mange tilhengere fra verden ved sin forkynnelse, og vi vil ikke kunne bedømme dem ut fra antall tilhengere.

De falske profeter vil forkynne et evangelium uten frelse, kraft og forløsning. De som slutter seg til vranglæren vil ikke bli satt fri og gitt den kraften som Guds sanne evangelium gir. Vranglæren vil legge etter seg tomhet.

I bibelteksten ovenfor kan vi videre lese:
"Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.
Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn?
Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett! ."


Her er det altså mennesker som har talt profetisk, drevet ut onde ånder og gjort kraftige gjerninger i Jesu navn som skal stå for porten og Jesus skal si at han aldri har kjent dem. Disse menneskene må jo ha trodd at de kjente Jesus, men likevel kjente han ikke dem. Hva Jesus sier her er noe svært alvorlig. Mange, ja han sier; mange mennesker skal gjøre gjerninger i Jesu navn uten at han kjenner dem.

Når Jesus gikk omkring på vår jord i menneskelig skikkelse var det bare et fåtall av folket som trodde han. Likevel trodde stort sett hele det jødiske folket på Gud. Folket ba til Gud, men de trodde ikke på Jesus. Slik vil det nok dessverre være også i dag; mennesker ber til Jesus, men de kjenner han ikke. Vranglærerene og de falske profeter forkynner en annen Jesus enn han som er Guds Sønn, og folkene tror dem. Når de så ber til den Jesus som blir forkynt, ber de i realiteten til noe som ikke eksisterer.

Skal Jesus være Herre i våre liv så innebærer dette at vi er villige til å la oss lede av ham. Vi må være ærlige og oppriktige i vårt forhold til ham. Grunninnstillingen til Guds Ord må ikke være å lete etter "smutthull" for våre lyster, men vi må granske skriftene i ærlighet og for å søke sannheten.

Ved troen på Jesus Kristus blir vi født på ny og vi får del i Den Hellige Ånd. Gud lar sin Ånd bo i oss, vi får Den Hellige Ånd i pant. Når vi leser i Guds Ord må vi derfor be Gud la Den Hellige Ånd opplate skriftene for oss slik at vi skal forstå det vi leser. Tiden vi lever i idag er en vanskelig tid. Det er mye åndelig forvirring. Vi kan ikke uten videre stole på hva som blir forkynt oss, derfor må vi prøve alt på Guds Ord.

Løgnen som dominerer tiden idag er at vi må forandre Bibelen slik at den bedre passer inn i tiden vi lever i og at synd må tolereres. La oss ikke falle for denne løgnen, men vite klart at Gud aldri vil forandre seg. Gud vil aldri be Sodoma og Gomorra om unnskyldning.

"Veien til fortapelsen er bred, og mange er de som går gjennom den". Ved å forkynne dette vil vi fort bli stemplet som strenge og fordømmende. Det er ikke fordømmelse, det er et sørgelig faktum.

"For den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den". La oss derfor vandre i Ånden og søke Guds rike i ærlighet og sannhet, slik at vi får gå gjennom den trange porten som fører til evig liv.

Ord til ettertanke, ord til Håp og Tro.Dette budskaper er ikke ment for å skremme mennesker til tro. Det er mant som å vekke noen opp fra sin egen visdom og sine egne sannheter. En Sannhet En vei Jeus kristus. som kun fører til det evige livet.

Mange liker ikke at man taler om fortapelsen, eller helvete. hva skulle skje om vår munn var lukket for slik  forkynnelse. ? Hva hadde da skjedd med sannheten.  Frykter vi denne sannhet som Jesus forkynte til oss, eller har vi ignonert denne delen.? et siste alternativ er jo som mange sier verden har forandret seg, og vi lever i 2012. og i dag så er det som står i bibelen forandret. nye tolkninger, nye ideer. og ny kunnskap har kommet i menneskenes sinn, igjennom flørt med løgneren. tilært visdom florere og løgn florere blant tronde.

Jesus sier skal jeg finner troen på jorden når jeg kommer, Han kunne like godt sgat skal jeg finne sannheten på jorden når jeg kommer ?

mvh

Rune

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Verdidebatt