Post-rasismen

USA har jo helt siden Martin Luther Kings død brukt trillioner av dollar på å lage et samfunn som skulle bli en modell for hele verden når det gjelder rasespørsmålet. "The big melting pot" skulle bli et eksempel til etterfølgelse.

Spesielt etter valget av Obama i 2008 ble disse tankene lansert over verden som modell for det framtidige globale samfunn,the new world order.

Men som alle vet: de amerikanske krigene til flere trillioner dollar har gjort USA til et økonomisk katastrofeområde tydelig for enhver oppegående. Jeg ser det ikke nødvendig å fortelle hvor mange ultrafattige,arbeidsløse og knuste det er i USA nå. Veteranene fra de blodige krigene i Irak og Afganistan begår selvmord i fryktelige tall.

Det vi da opplever når det er økonomisk sammenbrudd i USA er at klassekamp (som var offisielt avskaffet) blir en realitet med okkupasjoner og protester.Oakland i brann varsler om det som skal komme.

Men det det knapt er lov til å skrive/snakke om er at RASEVOLD EKSPLODERER. Tradisjonelt har volden gått mye mellom asiater,afro-amerikanere,latinos,mexicanere, men i 2011 har den nye trenden vært at "flash mobs",svart ghettoungdom i grupper,går til voldelige angrep på hvite.

Som det finnes masse videor om: talsmenn for the New Black Panther Party og The Nation of Islam står på gatehjørner og i forsamlinger og maner til krig og hat mot" Whitey" som aldri før.

Det finnes jo også statistikk når det gjelder hvem som voldtar i USA. Den er ikke politisk korrekt så den hører vi lite om.

Det vi kan lære av denne utviklingen er at en stat i balanse,fremgang og god økonomi kan reparere og lege rasekonflikter.

Så snart en stat er på nedtur propper rasekonfliktene opp som vulkaner. Og da begynner noen å se på denne "MELTING POT" mytologien, sammensmeltingen av folkeslagene. Det viser seg da at de sentrale folkeslagene i USA bor i tydelig adskilte by-territorier og de som deklamerer mest om multikultur bor i trygge områder og sender ungene på hvite skoler. Sånn er det universelt. Også i Oslo.

Alt dette er jo oppi dagen sant, men det er ikke lov å snakke om det. En kjent tv-personlighet sa følgende  på tv nylig i USA:

"Det er ingen rasisme i Amerika lenger,bortsett fra rasismen mot hvite."

Mannen fikk naturligvis så øra gikk varme.

I Norge er det slik at vi nå skal ha debatt om volden i Oslo, men det er klart at det gjelder å holde debatten kontrollert innenfor stramme normer. Jeg klarer ikke å holde orden på alle de god-gode som viser seg fram,jeg har mer enn nok med å lese innlegg og kronikker fra Thomas Hylland Eriksen. Ikke noe rart at han tjener godt og bor bra for han er etterspurt i alle media.

Men hva er det han sier? Vanligvis absolutt ingenting. Han er jo av fag sosialantropolog,men han har også en slags poetisk åre hvor han legger inn de aller edleste ordene fra norsk språk så det ser ekstremt-humanistisk ut. Slike gutter det vil gamle Norge ha!

Han har altså fått plass i Dagbladet 4 november med en for ham typisk artikkel: "De som ikke lever fredelig sammen" hvor det ikke gjøre antydninger til konkrete analyser av volden i Oslo, men masse geografisk panorering om livet blant tutsier,palestinere,bosnjaker som også skal være voldelig. Det er så mye vold i verden,er retningen på innlegget,at det må vi også berede oss på å leve med.

Hylland Eriksen er overhodet ikke interessant. Jeg har aldri lest en artikkel av ham som er verdt å gjemme på. Men som i tilfelle Thorbjørn Jagland har makten et enormt bruk for ideologer og retorikere hvis opdrag egentlig går ut på å ikke si noe i det hele tatt. Eller i det minste bedra folk med avledende retorikk.

Hylland Eriksens innlegg i Dagbladet er et signal om at debatten ikke på noe vis skal til røttene av et norskt problem, men at den trenger lissom-debattanter og lissom-intellektuelle som kan få den gravlagt så fort som overhodet mulig. Det er nemlig en hastesak.

[ janhaarstad@hotmail.com ]