I sketsjen "Dead Parrot" fra Monty Python's Flying Circus, kommer John Cleese inn i en dyrebutikk for å klage på en papegøye han har kjøpt. Han mener at papegøyen, en "beautiful norwegian blue", er stein død. Innehaveren av butikken prøver iherdig å overbevise Cleese om at den døde papegøyen lever og er i strålende form.
Jeg synes "Dead Parrot" fungerer strålende som allegori for virkeligheten vi nå ser i Euro-sonen. En prøver desperat å holde liv i et prosjekt som i virkeligheten er stein dødt.
Vi får til fulle demonstrert kritikernes verste spådommer for Euroen: At Euro-sonen i beste fall kunne fungere i oppgangstider, og at den ville bli en katastrofe for medlemslandene i krisetider. Uten mulighet til å devaluere eller trykke flere penger, ville medlemmene stå igjen uten helt essensielle kriseverktøy i møte med økonomiske kriser.
Euro-prosjektet var som kjent Helmut Kohls store prosjekt. Det manglet ikke på advarsler mot økonomisk integrasjon uten overnasjonalitet, da prosjektet ble kjørt igjennom som EUs største prestisjeprosjekt gjennom tidene. Storbritannia valgte som kjent på stå utenfor, sammen med flere andre medlemsland. Dette etablerte nye skillelinjer i EU mellom "ins" and "outs", skillelinjer som vi nå ser enda tydeligere.
Helmut Kohl, og mange andre EU-politikere sitt ettermæle er uløselig knyttet til Euroen. Det er stor sjanse for at deres ettermæle nå blir at de ødela EU-prosjektet og Europas økonomi.
Alt henger sammen i den internasjonale økonomien. Euro-sonens problemer har potensial til å dra med hele verdensøkonomien utfor stupet. New York Times har laget en meget bra interaktiv oversikt om situasjonen, som du kan lese ved å klikke her. Vår egen Jens Stoltenberg var meget pessimistisk da han denne uken kommenterte utviklingen i Europa: "Vi må ikke et øyeblikk tro at en kollaps i Europa ikke vil ramme Norge".
Politikerne i EU kom til forrige onsdags toppmøte med et massivt press på seg for å finne løsninger på gjeldskrisen; som truer hele den europeiske unionens eksistens. På TV-bildene kunne vi se meget alvorlige politikere på vei inn til møtet – med god grunn.
Opptakten til EU-møtet ble verst tenkelig. Da EU-lederne møttes sist weekend for å forhandle, kunne sjokkerte tjenestemenn fortelle om høylytt krangel mellom Angela Merkel og Nicolas Sarkozy: De ropte og skrek så høyt at det kunne høres gjennom etasjene helt ned til bankettsalen. Det er store uenigheter internt i EU om løsninger, en drakamp Angela Merkel så langt har gått seirende ut av.
Nicolas Sarkozy benyttet forrige helg også anledningen til å skjelle ut den engelske statsministeren David Cameron. Den italienske statsministeren Silvio Berlusconi ble sendt hjem fra møtet med klar beskjed om å få orden på den italienske økonomien.
Silvio Berlusconi var så provosert etter møtene forrige helg at han offentlig gikk ut og understreket at ingen EU-medlemmer kunne diktere de andre.
Angela Merkel var i ferd med å velte forhandlingene tidlig i uken med tøffe krav på vegne av Tyskland. Tyskerne har stått knallhardt på at ECB ikke skal få nye kredittverktøy og tiltaksmuligheter for mer direkte å kunne intervenere i krisen. Frankrike ønsker å gi ECB en mer sentral rolle og nye fullmakter.
Normalt sett ville finansministrene i EU møttes før møtet på onsdag. Et slikt møte var også berammet. Møtet mellom finansministrene ble imidlertid høyst uvanlig avlyst denne gangen. Begrunnelsen var at finansministrene heller skulle møtes i etterkant av forhandlingene.
Alt dette illustrerer det vanskelige klimaet mellom politikerne i EU for tiden. De er under et nesten umennesekelig press for å finne løsninger på krisen, men har ikke strukturelle verktøy som duger. Det er stor splittelse internt i EU, noe som også må ses som et alvorlig stresstegn.
Det står enorme verdier på spill, hele EUs framtid er i fare. Vi har sett dette komme lenge som en uunngåelig konsekvens av elendig økonomisk styring over tid, omgåelse av Euro-sonene egne regler og voksende statsgjeld. En ting er finanskrisen, mye skyldes også velferdssystemer som overhode ikke er bærekraftige rundt omkring i Europa.
Etter lange forhandlinger utover natten på onsdag, kunne EU-politikerne presentere "enighet" om flere tiltak som skal "løse" krisen. Løsningen innebar å nedskrive den greske gjelden med over 100 milliarder Euro, femdoble slagkraften til krisefondet European Financial Stability Facility (EFSF) opp til 1 trillion Euro, rekapitalisering av banker med over 100 milliarder Euro, nye budsjettkutt og strukturelle endringer i EU for å møte utfordringene.
Løsningen politikerne ble enige om for Hellas, var en nedskriving av den greske statsgjelden på 50 %, til ufattelige 120% av BNP. Dette er basert på en forutsetning om årlig vekst i den greske økonomien på 2 %. Den grelle situasjonen nå er at den greske veksten i år er forventet å bli opp mot minus 6 %. Tallet er forventet å bli enda større.
Banker tar "frivillig" 50 % av tapene på den greske statsgjelden, mot at de blir får tilført frisk kapital fra EU. Uten slik hjelp er mange europeiske banker, inkludert noen av de største, i virkeligheten dødsdømt.
Alle politikerne som møtte pressen i etterkant, understreket at de nå var lettet, og at de mente problemet med den greske økonomien nå var under kontroll. Dette bidro til å utløse et internasjonalt børsrally på torsdag.
Ingen avtaletekst ble imidlertid presentert etter møtet, og politikerne hadde store vanskeligheter med å forklare enkelthetene i avtalen. I etterkant har et A4 ark med "skriblerier" versert i pressen. Dette skulle angivelig komme fra en av rådgiverne som var med på møtet, og beskriver med figurer hvordan løsningene skal gjennomføres praktisk.
Det ble raskt klart at EU ikke har råd til å gjennomføre redningsaksjonen selv. Man må derfor ut på tiggerferd til Kina, IMF, "emerging economies" og andre investorer som det norske oljefondet. Sjefen for det norske oljefondet uttalte imidlertid i går at han "vil være forsiktig med" å investere i EUs krisefond.
På fredag gikk det atter en gang opp for markedene at realiteten er at svært få problemer i virkeligheten er løst. EU må ut på "roadshow" å hente penger fra Kina og andre aktører for å kunne gjennomføre det en har planer om. EU har selv nådd enden av repet økonomisk sett. Statsgjelden som er det underliggende problemet, er fortsatt der. PIIGS-landene er fortsatt der med sine enorme økonomiske problemer. På fredag kom det også dårlige nyheter fra Spania: Hver femte spansjol er nå arbeidsledig.
Krisepakken for nedskriving av gjelden i Hellas vil i følge David Cameron kun gjennomføres om det oppnås enighet om de andre tiltakene i pakken. Disse skal det først forhandles om senere. En rekke kommentatorer har etter onsdagens møte skrevet at EU i virkeligheten kun kjøper seg litt mer tid.
I går gjennomførte Italia nye auksjoner av statsobligasjoner. Interessen var liten, og renten ble "all time high" med over 6 % for papirene med lengst løpetid. Markedet er langt fra overbevist om at problemene er over. Og jo lenger tid som går, jo verre blir de økonomiske problemene.
Europa og EU fortsetter ferden mot katastrofe. Euroen er en "Dead Parrot". Og Norge bør i uoverskuelig framtid ikke bli medlem av EU.
