Norges undertrykte arbeiderklasse

Som en rik og velfødd nasjon har vi fortsatt en undertrykt arbeiderklasse. Den befinner seg på god avstand og er ute av syne og sinn for de fleste av oss.

Hvem syr våre klær og lager våre sko, foruten mange av de andre varene vi lett kan ta oss råd til? De fleste som produserer våre forbruksvarer er svært fattige mennesker i asiatiske land. Lønningene de avspises med er usle og ikke tilstrekkelige til å dekke de mest nødvendige behov. De internasjonale kjedene derimot, tjener fett på sine undertrykte arbeidere - og som rike globale medborgere nyter vi godt av å kunne fornye garderoben jevnlig uten at det går for hardt ut over lommeboka.

Norske bedrifter er også med i det globale kappløpet om billig arbeidskraft i land der arbeiderne har få, om noen, rettigheter.

Hvem bryr seg om denne uretten, denne undertrykkinga av vår "eksporterte" arbeiderklasse?

Hva kan vi som vanlige forbrukere gjøre for å påvirke arbeids- og livssituasjonen for dem som syr klærne våre?

I jungelen av produsenter virker det umulig å luke ut dem som driver på en uetisk måte, siden undersøkelser tyder på at det er flest av denne sorten. Løsningen er kanskje å forsøke å finne fram til dem som tilbyr sine arbeidere gode arbeidsforhold og inntekter til å leve av? Hvem går i bresjen for å fremskaffe slik informasjon slik at vi som ansvarlige forbrukere kan gjøre våre valg?

"Arbeidere i alle land, foren dere!" Hvor er LO og andre fagorganisasjoner i denne sammenheng? Bryr vi oss kun om å fylle opp våre egne lommebøker, samt handle billigst mulig, eller finnes det en rest av solidaritet med den undertrykte arbeiderklassen?