Forakten for egen kulturarv

1.    Etter mitt skjønn er det umulig å være for et multikulturelt samfunn, uten å ha degradert sitt eget kulturopphav.

2.     Det er umulig å komme til et slik samfunnssyn , uten at noe fundamentalt er foregått i menneskets sinn, tanke eller virkelighetsforståelse.

I 1814 fikk vi Grunnloven og identiteten for det norske folk ble stadfestet. En bondegutt fra Østfold steg opp fra vårt folk og ble forløperen til vår nasjon. Han var en kristen predikant og grunder som gikk over store deler av Sør Norge og forkynte evangeliet, startet opp industri, skoler og folket vårt ble sveiset sammen.

Optimismen og følelsen av å være en del av en større sammenheng både religiøst og kulturelt ble vekket i folkesjelen.

Det paradoksale i dette var at Kirken og prestestanden slo seg sammen med myndighetene og ble Hauges verste motstandere. Hvorfor?....jo, fordi de gjorde krav på å ha "kontroll" av det frie Ord. De henviste til konventikkelplakaten (en lov som i utgangspunktet var et forsøk på fra staten side å kneble åndsfriheten i folket)

Vi vet at Hauge satt 10 år i Rådhusaresten i Trondheim, og ble brutt ned psykisk og fysisk, for å trygge det enkeltes individs frihet.

Når vi ser på vårt kjære fedreland i dag kan vi spørre: Går vi på ny inn i en slik tillitskrise??

Der kirken med biskopene "blir politisk" og slår seg sammen med myndighetene, for å fullføre splittelsen på det kulturelle grunnlag vi har bygget vår nasjon på?

§ 2 Alle Innvånere af Riget have fri Religionsøvelse.

       Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Innvånere, der bekjende sig til den, ere forpliktede til at opdrage deres Børn i samme.

Denne paragraf er nok et "hår i suppen" for de som er for et multikulturelt samfunn, men det tar allikevel ikke bort at denne § identifiserer den norske folkesjels emosjoner. Der kjenner de seg igjen enten de banner eller ber.

Denne enhet og  samhold skaper trygghet og glede blant folk flest. Etter å ha studert meningsmotstanderes retorikk  ovenfor folks skepsis, angst, usikkerhet vedr multikulturelt samfunn, henviser de til folks "fornuft".

Vi ser at verdens problemer har Europa ikke klart å løse ved å distansere seg mest mulig bort fra sitt eget kulturgrunnlag.

17 mai, går vi mann av huse for å feire vår grunnlovsdag. Tenker vi over hva vi feirer?

Personlig er jeg så langt kommet på min livsreise, at "bonus åra" er like om hjørne. Derfor tenker jeg mest på mine barn og barnebarn. Hva slags verdigrunnlag arver de etter oss?

Jeg må ha en bedre grunn å stå på enn "fornuften".

Oddvar Sunde