Verdidebatt

Media - en bra sak?

Medienes innflytelse på alt og alle er nærmest grenseløs, og vi gir de villig plass, selv i travle dager. Belønningen er å bli underholdt og få vite hva som skjer, og mediene står som alltid beredt, gir oss gjerne sin versjon.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

- Muligens greitt nok det, vi trenger media. Ser vi stort på det, viser all erfaring at et fritt media er nødvendig for å balansere makten i samfunnet. Feilgrep, overgrep og misbruk blir satt på utstilling, ingen tåler det i lengden.

Går vi media etter i sømmene, og bidrar med en smule ettertanke, skjønner vi snart at kommersielle tilpasninger, og de er det mange av,  får utfolde seg relativt fritt, kanskje fordi det er tiltalte som håndterer lyskasteren.

Utvalget av historier og måten det fortelles på bestemmer media selv. Egeninteressene blir fort sittende i førersetet, og vi andre får et problem. Hvor finner vi den taklingssterke og helst også kondisjonssterke motspilleren?

Enkelteksempler på selvkritisk tenkning og sporadisk kritikk i media er det allikevel ikke fritt for. Det er den grunnleggende oppfølging av de fundamentale problemene med medias virksomhet som mangler. Og det kan være en alvorlig begrensning, med dyptgående konsekvenser for samfunnet vårt.  Her har vi plass til en kort oppsummering. Fire sentrale eksempler:

1. Mediakritikk
Mange veier er her trange og ufremkommelige, andre, som Pressens
Faglige Utvalg, styrer media med selv. Forbrukerrådet og Medietilsynet har
sagt fra om begrenset kapasitet eller manglende hjemmelsgrunnlag, og de
kan eller vil ikke gå nevneverdig inn på enkeltsaker eller medias
samfunnsrolle. Politisk  er berøringsfrykten påtagelig. Mediakampanjer og
kritikk kan gi utslag på velgertilslutningen. Det offentlige begrenser seg ellers
konsekvent til infrastrukturen; eierbegrensninger og regler for mva-fritak og
fastlagt produksjonsstøtte.  Tilbakemeldingene til media trenger på denne
bakgrunn en spesielt styrket tilstedeværelse i det offentlige rom.

2. Substans
Media er som kjent en bred og sentral kilde til kunnskap. Her er
variasjonene store. Saksfremstillinger svært preget av manglende
undersøkelser og innsikt ser vi allikevel mye av. Og ikke alltid på grunn av
svakt bemannede redaksjoner. En telefonsamtale eller et leksikonoppslag
tar sjelden lang tid i dag.

3. Mediefrykt hos beslutningstakere
Mediemakten er betydelig ikke minst når det gjelder offentlig fremvisning
av konsekvensene av beslutninger. Større objektivitet og mindre
sensasjonslyst i media ville medført en modigere og bedre fremdrift i alle
samfunnssektorer. Åpenheten er nødvendig, men skal behandles med bred
forståelse for hvorledes synliggjøring blir konstruktiv i samfunnsperspektiv
og gir minst mulig skade. Ofte skjer ikke det.

4. Fokuset på terror og kriminalitet
Temaet er selvsagt sentralt i media og utsatt for spontan interesse hos
ventelig flertallet av oss mediekonsumenter. Det spørs om vi ikke allikevel
skulle sikte oss sterkere inn mot samfunnshensyn også her. For terroristen
er det sentralt at anslagene blir gitt oppmerksomhet, jo mer jo bedre. Media
fungerer i dette perspektiv som en alliert. Medieinteressen for kriminelle er
gjerne detaljert og uten avstandtagen. Voldsaspekt med fråtsende
massedrap i mediespill kan bli omtalt med utilslørt begeistring. Bransjen og
spillere er aktivt uenige i et negativt påvirkningsaspekt.

Ovenstående faktorer er mer eller mindre velkjente. Mange av de har som nevnt sin opprinnelse og sitt motiv i lønnsomhetsbetraktninger, innholdstilpasninger for å øke leser- eller seertallene. Samtidig kompliseres bildet når publikum har sin tiltrekning eller ambivalens til mye av innholdet.

Hvem tør – og har den nødvendige langsiktige tålmodighet til å gå i bresjen med et samfunnsansvar opp i alt dette? På den andre siden av bordet vil vi finne et ressurssterkt media med et bredt nettverk og kloke, debattsterke motspillere med eierne i ryggen.

Jeg tror vi trenger den etablerte opinion, med menneskelige og økonomiske ressurser til å vinne en plass ute i det offentlige rom. Til sist kan det være i medias egen interesse.

Med den lynraske utvikling på alle fronter vi er i gang med, kan verdiaspektet i tilværelsen bli viktigere enn noen gang. Faktisk avgjørende for hvorledes vi klarer å håndtere framtida.

Media har en fremtredende plass i dette bildet.

folkogmedia

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt