Morsmelk eller farsmelk?

“Jeg vil gi henne like god mat som du gir ,” sa mannen min, ” hun skal ikke tenke at : Æsj! Der kommer farsmelken! “

Dette var bakgrunnen for at jeg stadig la litt morsmelk i frysen.

” Jeg har satt en flaske til tining, så lunker du den til hudtemperatur, se her, drypp noen dråper på hånden , der ja, så kjenner du når den har lik temperatur med huden din.” Jeg peker og forklarer mens min mann ser skeptisk på meg.  At han tenker ” kjerringråd”,  lyser lang vei, og” bruker du ikke temperaturmåler?”, henger som en mørk sky over samtalen.

Da jeg senere kom hjem, var Nan morsmelkstillegg fremme på benken, og  flere av mine nedfryste morsmelker lå åpnet og strødd utover. “Problemer?” spurte jeg.

“Melken din var harsk”, sa han, ” alle sammen!”

“Nei! Klart den ikke er harsk! Hvordan kan du si noe sant?” protesterte jeg, sur over beskyldningen  og alt arbeidet som nå lå strødd utover.

“Smak på den selv!” sa han.

“Smake?……. har du ….smakt…på min melk?”

Jeg kjente faktisk at intimområdet mitt var truet, og at jeg var iferd med å skamme meg over å ha vond melk, “hvordan kunne du finne på noe sånt?”

“Enhver kokk smaker på maten før han serverer den,” sa han, “tror du jeg vil være han med den harske melka?”

Jeg ga etter for trangen til å straffe ham for å være så ufin mot meg:

“Det er ikke riktig å smake på andres melk, og dessuten så er ikke  morsmelk  for mennesker… det er kumelk som er for mennesker!” eksploderte jeg.

“Har du ikke smakt på din egen melk?” han så bekymret på meg.

” Det må være noe feil med måten melken fryses på, siden den er harsk.”

“Jeg har fulgt fremgangsmåten de lærte oss på sykehuset”, sa jeg, ” frisk melk rett i ren emballasje, så holder den seg frisk i tre mnd. Denne melken er ikke 14 dager engang! “

Jeg slutter dialogen vår her, men det er her melkehistorien og flere andre dialoger egentlig begynner.

Jeg ringte sykehuset og ba om å få høre fremgangsmåten på å fryse morsmelk en gang til.

De gjentok det jeg alt hadde hørt, men nå spurte jeg dem hvorfor min melk ble harsk etter bare 14 dager, hva kunne jeg ha gjort feil?

De svarte at den ble ikke harsk, og at jeg ikke hadde gjort noe feil.

Jeg spurte om de smakte på melken før de serverte den til kuvøsebarna.

” SMAKE på melken? Nei, det er det ingen som gjør! ” svarte de.

“Men da vet dere ikke om den er harsk?” sa jeg.

“Vi behandler melken etter forskriftene”, sa de.

“Hvem har gitt forskriftene?”, spurte jeg.

“Departementet”

Jeg brukte statens gratis rådgivningstelefon, og spurte meg frem til  vedkommende som hadde greie på forskriften om frysing av morsmelk.  Jeg spurte vedkommende hvordan man var kommet frem til at melken holder seg frisk og god i garantert tre mnd.  Jeg fikk vite at den bygget på uttalelsene til et testpanel som i et undersøkende oppdrag fastsatte fremgangsmåten og satte kriteriene for kvalitetene ved melken, bl.a.smak.

“Smakte hele panelet på “fremmed” morsmelk?” spurte jeg, “det var modig”.

“Nei,” lo damen , “dette oppdraget  ble ikke utført med morsmelk. Det står : homogenisert kumelk! Men det spiller jo ingen rolle!”

” Jo, det er stor forskjell på homogenisert melk og naturlig melk!” sa jeg, ” på ubehandlet melk flyter fløten opp og legger seg som et lokk på melken. Homogeniseringen er jo nettopp å fordele fløten gjevnt i ørsmå perler rundt i hele melken.  Vi vet fra annen mat at fett med lufttilgang, harskner svært fort. “

“Ja, det var jo merkelig dette!” sa departementdamen.

“Er det ingen forsøk med naturlig kumelk?”

“Nei, dette er det eneste matrialet vi har om frysing av melk. Det er dette vår informasjon bygger på, så da kan jeg ikke hjelpe deg noe mer.”

“Hjelpe MEG? Hva med alle kuvøsbarna som må drikke harsk melk flere ganger om dagen! Ikke særlig livsstimulerende! Og alle pappaer som serverer den harske  farsmelken?  Skal de bli :  Æsj, han med den fæle melka?  Bare fordi de får feil informasjon?  Det går vel ut ny info til sykehusene ihvertfall?”  Jeg skjønte at jeg måtte legge på før jeg gikk helt i fistel, og tok et raskt farvel og takk for hjelpen.

Dette er nå mange år siden.

Selv om jeg ringte både sykehuset og  ammehjelpen og gjenga historien, er ingenting endret.

Jeg vet ingen god måte å fryse morsmelk på, annet enn ved å ha den i et oksygenfritt miljø for å hindre harskning. Og det klarer man ikke å få til så enkelt  hjemme på kjøkkenet. Og om jeg fikk det til, hvor lenge ville melken holde seg da? For meg er det uansett ikke aktuelt mer heller. Men jeg syns det er trist at ikke noe er endret. Og komisk at vi er så redde for melken vår. Både melken og puppene er vi jo stolte av!

Jeg tror vi har dype sperrer på dette med å smake på morsmelk. Jeg har det, selvom jeg etter den hendelsen prøvde å bearbeide  denne siden ved mine følelser.  Sperrene får vi i  avvendingsprosessen!  Når vi avvendes fra mors bryst. Det er sikkert en smertefull prosess for barnet, så vond at vi får avversjon, eller skam eller reservasjon for morsmelken som sitter i oss livet ut.

Det har desverre ført til at  "seriøse" forskere  gir gale råd, og departementet feil instrukser til sykehusene  om noe så "enkelt" som frysing av morsmelk.

Dette innlegget er altså et forsøk på å si ifra om dette en gang til.