Enøyd Midtøsten-debatt

Dette innlegget har jeg også publisert på bloggen min, Kristen og politisk.

Hvis det er et politisk spørsmål jeg aldri har sett et enkelt svar på, så må det være konflikten mellom israelerne og palestinerne i Midtøsten. Den er så kompleks, så komplisert, så sammensatt at det ikke gjør seg med ett enkelt svar. Dessverre er det altfor mange fremtredende norske politikere og samfunnsdebattanter som tilsynelatende bare ser enkle svar i den nevnte konflikten. Morten Strøksnes i gårsdagens Bergens Tidende er en av dem.


Noen ganger kan det nesten virke som om konflikten er en fotballkamp mellom israelere og palestinere, der man må velge hvilken supporterklubb man vil tilhøre. Jeg vil ikke heie frem vold fra den ene eller andre siden, sånn at det er klart. Det er vanlig å tenke at israelernes heiagjeng består av konservative kristne (hvis det er et dekkende begrep?) og jøder, mens palestinernes heiagjeng består av kulturradikalere og politikkens venstreside. Dette er selvsagt ekstremt karikert. Det hele later likevel til å være blottet for nyanser.


Det er derfor skuffende at Bergens Tidende i går slapp til en slik totalt enøyd kommentar som "lørdagsgjesten", for å omtale palestinernes søknad om medlemskap i FN. BT er som regel en rimelig nyansert, reflektert og god avis. Men i går fikk Morten Strøksnes, regelmessig gjesteskribent i avisen, fylle hele side 3 med en tekst som var helt farget av palestinernes syn på konflikten. Strøksnes viste ikke engang antydning til å se konflikten fra Israels side. 


Nå er ikke Strøksnes alene om å se konflikten i Midtøsten fra én side. Fra mitt eget parti finnes det nok av eksempler på unyansert syn når det gjelder Israel og palestinere. Men når Strøksnes skriver at"Israel har truet palestinerne med alvorlige represalier", burde han også informert leserne om Hamas-aktivister som sier rett ut at erklæringen i FN om en palestinsk stat ikke handler om hvor grensene skal gå, men om Israels eksistens. "Det handler om utslettelse av Israel", sier Hamas.


Jeg vil være den første til å si at Israel ikke bør true noen mennesker med alvorlige represalier, men jeg vil være like tidlig ute med å si at Hamas og andre som vil danne en stat bør møtes med minimumkrav om å ikke ville utslette nabolandet Israel. De demokratiske prosessene med å utvikle de palestinske selvstyremyndighetene bør fortsette og styrkes for å skape fred og grunnlag for statsdannelse blant palestinerne. Eller er det slik at verdenssamfunnet - vår egen utenriksminister Jonas Gahr Støre inkludert - vil opprette en stat som er i så stor mangel på demokratiske institusjoner at den ikke vil fungere? Ønsker man i så fall å danne grunnlag for et totalitært regime og redusere stabiliteten i regionen?


Etter det lille jeg har lært om stater og demokrati i løpet av den første tiden på Sammenliknende politikk ved UiB, kan jeg ikke si at Palestina oppfyller definisjonen for en stat. Et liberalt demokrati - som finnes i Israel - er palestinerne langt unna.