Engler og onskap

Etter 22. juli er det kommet et vell av analyser og forklaringer på hvordan og hvorfor noe så grusomt kunne hende. Er alle slike forklaringer like gode? Og, hvor langt bort fra selve hendelsen kan man bevege seg før det går fra å være forklaring til bortforklaring eller fortrengning?

Nylig ble nordisk englekonferanse avholdt i Vejle i Danmark med prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Sannøy som to av de store navnene på programmet.De fleste religioner har sine former for engler eller åndelige vesener som befinner seg i en mellomposisjon mellom Gud og mennesker. Disse kan formidle en overnaturlig verden til mennesker som får kontakt med dem, og i Norge har historier om englesyn en tydelig plass innenfor folkereligiøsiteten. I de senere år er det blitt svært populært å finne sin skytsengel innenfor alternativreligiøse kretser. Her dreier det seg om å komme i kontakt med sine egne engler gjennom meditasjon og stillhet, og bruke dem i dagliglivet. Denne nye typen englesøken har møtt skarp kritikk flere hold, blant annet fra kristenfolket med biskop Olav Skjevesland i spissen som har betegnet denne typen religiøsitet som ”selvreligiøsitet”.

Jeg er tilbøyelig til å være enig med Skjevesland etter både å ha intervjuet og observert engletro i praksis, men her er det ikke ”selvreligiøsiteten” som bekymrer meg, men synet på godhet, for ikke å snakke om ondskap. For i engleverdenen finnes ikke ondskap. Her skal man bare akseptere seg selv og alt som skjer en. En foredragsholder sier: ”Vi er 100% ansvarlige for det som skjer oss. Det finnes ingen urettferdigheter, det er kun meg som har vanskelig for å leve.”Dersom dette tas bokstavelig er det selvsagt med på å lette samvittigheten til mange rike middelklassemennesker som da kan plassere ansvaret for både hungersnød, krig og andre katastrofer hos ofrene.

Denne ansvarliggjøringen av individet gjør også at man tar i bruk ulike øvelser for å unngå å engasjere seg for mye. En av øvelsene Märtha gjennomgikk med deltakerne var å ”slippe ut” alle menneskene man hadde i hjertet sitt. Man skulle ikke holde fast på noen i kjærlighet.Hun bruker barn som eksempler på noen det kan være vanskelig å slippe, men sier man må stole på at de har sin egen energi og kan klare seg selv. Også her ser hvordan man hele tiden skal fokusere på å ha det bra selv, noe som fører til at man må opprettholde en distanse også til de nærmeste.

Den samme distansen opprettholdes også når man kommer til 22. juli. Herfokuserer Märtha på hvordan terroren har utløst en enorm kjærlighetsenergi. Breiviks massedrap har i følge henne ført til at ”Norge har åpnet seg”. Og det vi har åpnet oss for er engleenergien. Her fortolkes 22. juli inn i et religiøst engleunivers, og Breivik ble også av enkelte deltakere beskrevet som en energiutløser.

Jeg tviler ikke på at også Märtha og de andre engelkursholderne synes Breiviks handlinger var grusomme, men problemet er at man ikke tar ondskapen på alvor. Det ble av flere foredragsholdere fremhevet at det onde nærmest ikke eksisterer, men bare handler om ens egen evne til å takle det som skjer. Dette gjør at grensene mellom godt og ondt viskes ut, og der ondskapen ikke finnes blir det grusomme mulig. Der forsvinner overgrep og drap inn i en større sammenheng, lik man blant annet gjorde i sirkelen rundt den avdøde indiske guruen og overgriperen Sai Baba. Når volden tjener en høyere hensikt kan den bortforklares, og når den i tillegg dekkes over av engler blir det farlig.