Verdidebatt

Terrorens røtter

Gøran Dahl, professor i sosiologi og forfatter, har i dagens BT lagt inn en kronikk der han etter å ha lest manifestet tok turen inn i det han kaller giftkabinettavdelingen av biblioket sitt. Dahl ville forsøke å spore røttene til tankene til ABB.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Dahl fant fire tema i manifestet fremtredende - tema, som han ofte har støtt på i all den høyreorienterte litteraturen han har lest de siste 15 år-  legger inn kronikken "Terrorens røtter" i sin helhet:

"Blant så mye, mye annet                                                                                                     nevnes behovet for en "konservativ revolusjon" i manifestet. Begrepet er kjent, spesielt for oss som har lest en del tysk 1900-tallshistorie. Min kollega Carl-Göran Heide Branch og jeg redigerte et temanummer av det svenske magasinet "Res Publica" (nr. 23, 1993). Her introduserte og oversatte vi tekster av og om to av den "konservative revolusjonens" viktigste tenkere, Ernst Jünger og Carl Schmitt. Vi hadde god hjelp fra Armin Mohlers (1920 – 2003) doktoravhandling "Die Konservative Revolution in Deutschland 1918 -1932". Den ble publisert i 1949, og er siden blitt oppdatert flere ganger. Hva var hovedfokus i denne "revolusjonen"?

Radikal konservatisme

Mohler sier at det er det sykliske tidsbegrepet som står i kontrast til modernitetens lineære. Ifølge det første kommer det samme igjen og igjen, som årstidene, hele tiden. Det eksisterer ikke noe genuint nytt, utvikling er en absurd tanke, og fornuften er en intellektuell konstruksjon.

Mange har også snakket om hvordan "1914-ideer" står mot "1789- ideer". Heroisme mot feighet, autentisitet mot fornuftstro, hierarki mot likhet, folketilhørighet mot brorskap og så videre.

Etter 1989 fikk den konservative revolusjonen en merkbar renessanse i form av det vi vanligvis kaller "radikal konservatisme" (det slår meg nå at jeg kunne skrive så mye mer, men de som er interessert er velkomne til å lese mine bøker "Radical Conservatism and the Future of Politics" (London 1999) og "Radikalare än Hitler?" (Stockholm: Atlantis, 2006.) Ja, noen av tilhengerne snakker nå om at "ideer fra 1989" står imot ideene fra 1789 og 1968.

En ny fascisme

En viktig gren av radikal konservatisme er den såkalte "Nouvelle Droite" (Nye Høyre) som finnes i mange europeiske land. Alain de Benoist (født 1943) er den ubestridte grunnlegger og leder. I 1968 grunnla han GRECE ("Groupement de recherche et d'Etudes pour la Sivilisacion Européenne", på fransk heter Hellas nettopp Grece). Foreningen utgir to tidsskrifter – KRISIS og Elements – og det intellektuelle nivået er høyt. Det er Europa og dets røtter, nåtid og fremtid som stadig er i fokus. I Breiviks tilfelle reflekteres dette ved at det er ikke er Norge det gjelder først og fremst, det er Europa, ikke EU, men et kontinent der de ulike folkeslagene bor adskilt og i fred. Her kan vi snakke om en ny form for fascisme.

Et av de Benoists nye konsepter er "etno-pluralisme" som har spredt seg som ild i tørt gress. Dette innebærer folks rett til sin "karakter", i praksis en form for apartheid. Dersom rettigheten til det særegne ikke blir respektert, er resultatet utryddelse, endog "tilintetgjørelse"!

Herfra er skrittet til tesen om den såkalte "eurabismen" ikke så veldig langt. (Det bør legges til at Benoist ikke står for det siste.)

Bat Ye'or, (født 1933), en forfatter av egyptisk-britisk herkomst, publiserte for noen år siden boken "Eurabia: The Euro-Arab Axis" Så vidt jeg vet er det i denne boken at tesen om at det er det en hemmelig plan for hva hun ser som en "islamisering" av Europa, blir lansert.

Noe som overrasket meg var at den eminente historikeren Walter Lacquer (født 1921) i boken "The Last Days of Europe" (New York: St. Marti’s Press, 2007) i det store og hele slutter seg til denne tesen.

"Det meste har gått tapt"

Julius Evola (1898 -1974) som blir kalt "fascismens Marcuse" var en aktiv forkjemper for politisk vold. Han var på jakt etter den sanne og edle fascismen. Hans viktigste arbeider inkluderer "Rivolta contro il mondo moderno" fra 1934, som kom i flere nyere versjoner. De viktigste tesene er at det meste har gått tapt: Europa, elitenes makt, den sanne Roma med den opprinnelige kirken og middelalderen. Heder, heltemot og faste hierarkier har ingen verdi lenger. Det gjelder nå med alle midler å få alt på plass igjen.

Evola var en viktig inspirasjonskilde for de terroristene (fascister fra "Nuclei Armati Rivoluzionari") som i 1980 utførte et angrep på en jernbanestasjon i Bologna med 85 døde.

Verd å nevne er også at Evola møtte Corneliu Codreanu i Romania (födt 1899, hengt 1938 av den rumenske regjeringen). Codreanu var ultranasjonalist, kristenortodoks, politisk leder for den ukjente "Jerngarden" som ikke nøyde seg med å prate og skrive. Codreanu holdt selv pistolen ved flere drap på rumenske jøder. Kampropet var "Lenge leve døden! Lenge leve legionærenes triumf!"

"En spore til handling"

Derek Holland, en tidligere leder av British National Front og en annen høyreorientert voldsromantiker, er forfatter av "The Political Soldier", utgitt 1984, 2003. Forordet begynner med ordene "Dette lille arbeidet er skrevet ... som en spore til handling – heroisk og vital handling". I Skriftets bare 20 sider finner han plass til å hylle den kristne korsfareren og Codreanu. På baksiden står det å lese at det er en "personlig uttalelse om prinsippene som danner fundamentet for det nasjonalrevolusjonære livssyn." Og ikke overraskende er Evola og Codreanu blant lesetipsene.

"Kulturmarxismen" er lansert som et hatobjekt i Kevin MacDonald bok "The Culture of Critique" fra 1998, "Kulturmarxismen", som han sier består av "kulturantropologien, marxismen, psykoanalysen, Frankfurt-skolen og multikulturalismen" er mest av alt skyldig i å ha undergravd Vesten.

En notorisk islamofob

Og bak alt står jødene. Selv om Breivik som kjent er en notorisk islamofob og ikke antisemitt, er hans kritikk av samme art som MacDonalds. Til kulturmarxistene regner han blant annet Arbeiderpartiet og andre venstreorienterte krefter. I den intellektuelle verden gjelder det Frankfurt-skolen, der de to fremtredende sosiologene (og jødene!)Theodor W. Adorno og Max Horkheimer midt under annen verdenskrig, ironisk nok, skrev en bok, "Opplysningens dialektikk", som diagnostiserer og prøver å forklarer modernitetens barbari. De ville neppe ha vært overrasket over Breiviks ord og terrorhandlinger"

Bortsett fra kommentaren om at - det var det vi visste - det var MacDonalds og jødene som sto bak - er det andre kommentarer?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt