Ideologi og terror

Mange, særlig på den politiske venstresiden, går langt i å legge skylden for 22/7 på de som har ytret seg kritisk om den politiske kurs Europa befinner seg på. Kort sagt går frykten ut på at med dagens demografiske utvikling kombinert med dagens immigrasjonsrate, særlig fra den muslimske verden, vil det i mange land i Europa innen 2100 være et muslimsk flertall, med alt hva det innebærer.

Ulike ideologier står mot hverandre og begreper som sivilisasjonskonflikt brukes av enkelte for å beskrive situasjonen. Det foregår i dag en ideologisk kamp hovedsakelig mellom kristen teisme, metafysisk naturalisme og islamsk teisme. Metafysisk naturalisme eller sekulære livssyn dominerer stort sett totalt i media og høyere utdanningsinstitusjoner. Fremdeles er kristendommen en religion som gjør seg gjeldende i Europa, i mange land er det faktisk innvandrere fra Afrika og andre steder som starter nye menigheter. Islam er den største innvandrerreligionen i Europa, og er mange steder godt organisert og har en viss innflytelse og påvirkningkraft.

I en situasjon med store og hurtige endringer skapes det veldig lett en atmosfære preget av frykt for hva framtiden vil bringe. Denne framtidsfrykten for at de fremmede kommer til å overta vårt land og underkue vår kultur gir grobunn for alle mulige slags former for paranoia og konspirasjonsteorier.

Jeg tror det finnes noen felles trekk som finnes i alle ideologier med potensial for å bli voldelige. De har bestemte forestillinger om en eller annen mer eller mindre mytisk fortid hvor alt var så mye bedre. De har bestemte forestillinger om at nåtiden er inne i en utvikling som fører mot undergang og utryddelse. Og de har bestemte forestillinger om hvordan samtidens begredelige situasjon kan endres ved en bestemt handlingsplan. Man har altså en forestilling om en paradisisk tilstand, en forestilling om et fall eller feilutvikling, og en forestilling som en gjenopprettet god framtid.

Kommunismen er en slik ideologi. Den har, eller hadde, en mytisk forestilling om en ideal fortid hvor det ikke eksisterte privat eiendomsrett. Innføringen av den private eiendomsrett er roten til alle samfunnsonder, og løsning er å innføre det klasseløse samfunn ved å fjerne den private eiendomsretten. Fiendene som må bekjempes med alle midler blir da kapitaleierne.

Nazismen har en forestilling om en ideal fortid hvor den ariske rase var ren og ubesmittet av fremmed blod. Samtidens problemer skyldes blant annet jødene og internasjonalismen, som truet det ariske. Løsningen er å fjerne det kontaminerende element som er jødene og gjenopprette det rene tyske rike.

Islamismen har også lignende forestillinger om en ideal fortid. Perioden under Muhammed og de fire rettledede kalifene var islams glansperiode, hvor samfunnet eller ummah fungerte etter de islamske prinsippene. Forfallet begynte da islam åpnet seg for tankegods som ikke hørte hjemme i profetens åpenbaringer og som var i strid med prinsippene i disse. Løsningen er å rense islam for alle elementer som ikke hører hjemme der, som vestlige tanker om demokratiet, og realisere et islam som bygger på de åpenbarte prinsippene. Med andre ord en forestilling om framtida som ikke er realiserbar.

Alle disse tre ideologiene har alle kjennetegn på å være utopistiske. De ser for seg en fortid som aldri har eksistert slik de forestiller seg den, de ser dagens situasjon som truende, og de har et ønske om å gjennomopprette den mytiske fortida ved en bestemt, om nødvendig voldelig, handlingsplan. Man er så sikker på sin egen analyse at det rettferdiggjør bruken av alle midler, også vold, for å gjenopprette det tapte.

Alle ideologiene har også paranoide trekk. Man forestiller seg klassefiender, nasjonale fiender eller vantroende hedninger som må utryddes for å sikre gjennomføringen av planen. Blant annet i den muslimske verden er burde det være en kjent sak at ulike konspirasjonsteorier er svært vanlige. En slik absurd konspirasjonsteori er at det ikke var al-Qaida som stod bak 9/11, men USA eller Israel. De behøvde et påskudd for å kunne gå til krig mot Irak, og aksjonen mot World Trade Center gav dem et slikt påskudd.

Av de få linjene om disse tre kjente ideologiene, burde det fremgå et relativt lett gjenkjennelig mønster. Man henter idealer fra fortiden, finner en trussel eller fiende i nåtiden, og har en utopisk visjon om en gjenopprettet fortid etter en lang og selvoppofrende kamp. Slike utopistiske ideologier vil jeg hevde gir utmerket grobunn for voldsbruk, gjerne i form av en eller annen voldelig og brutal revolusjon hvor nedslaktning av uskyldige ofre er en nødvendig del.

Jeg vil påstå at vi i dag står over for to utopistiske ideologier, med et potensielt voldelig potensial. De to ideologiene er multikulturalisme og anti-jihadisme.

Jeg vet for lite om multikulturalismen til å kunne spore dens opphav. Antakelig lar den seg i alle fall føre tilbake til Hegels dialektiske filosofi, som fører til en relativisering av alle verdier. Denne relativiseringen er også en konsekvens av Kants filosofi. For Kants filosofi fører til en todeling av virkeligheten. Den empiriske verden kan vi ha kunnskap om gjennom vitenskapen, mens den moralske og kulturelle verden skaper vi selv. Kulturen blir følgelig et uttrykk for subjektive vurderinger og preferanser, og ikke for noe som er objektiv sant eller usant. Alle kulturer er like gode, og de kan derfor godt leve sammen.

Multikulturalismen forestiller seg en fortid hvor ulike nasjoner og etniske grupper ikke eksisterte eller ikke hadde noen betydning. Følgelig var det ingen som kunne dominere de andre eller har noen form for monopolsituasjon. Denne harmoniske tilstanden ble ødelagt når statene og nasjonene begynte å hevde sine interesser på bekostning av andre. Særlig ble harmonien ødelagt når en ideologi krevde monopol. Løsningen blir da selvfølgelig å dekonstruere nasjonalstaten og det monokulturelle og sørge for at det multikulturelle samfunn kan gjenoppstå. Fiendene av denne utopiske visjon er da alle som mener at nasjonalstaten fremdeles har sin berettigelse, og disse må bekjempes, i demokratiet helst ved å trues til taushet.

Antijihadismen betrakter islam som den store trusselen mot Europa. Også her har man mer eller mindre mytiske forestillinger om et ”kristent” Europa og en enhetlig kultur før den muslimske innvandringen for alvor begynte. Situasjonen i dag er preget av stadig økende andel muslimer, og dermed er det gamle førmuslimske Europa i ferd med å gå under. Så lenge muslimene fortsetter å strømme inn i Europa nærmer tiden seg for point of no return, og situasjonen blir mer og mer prekær. Den utopiske framtidsvisjonen er et Europa renset for muslimer, gjerne etter en voldelig kamp, som nødvendigvis vil kreve mange uskyldige offer.

Jeg vil hevde at både multikulturalismen og antijihadismen har voldelig potensial, alt etter i hvilken grad den ene eller andre ideologien gjøres til hele sannheten. For problemet med alle ideologier, slik jeg ser det, er at de har delvis rett i sine analyser, men de har aldri hele sannheten. Multikulturalismen har visse positive trekk, men den er antakelig en utopisk ideologi dersom den har som mål fullstedig å dekonstruere det nasjonale og monokulturelle. Det samme kan til en viss grad sies om dem som er innvadringsskeptiske og som kanskje kan kalles for nasjonalkonservative. Nasjonalstaten har en berettigelse som det er verdt å kjempe for i en viss grad, men dersom nasjonalstaten gjøres til den absolutte verdi ender nasjonalkonservatismen i en ekstrem, og utopisk form for, revolusjonær nasjonalisme, en nasjonalisme vi dessverre kjenner altfor godt fra historien.

Min teori er at utopiske ideologier med revolusjonære tendenser har et stort potensial for å ende med voldsbruk. Anders Behring Breiviks ”ideologi”, i den grad det er snakk om en koherent ideologi, har etter hva jeg kan forstå alle kjennetegn på å være utopisk. Han er dypt fascinert av korsfarertiden og finner inspirasjon hos tempelridderne, men vet ikke hva eller hvem tempelridderne opprinnelig var. Han mener situasjonen er så alvorlig i dag at det er nødvendig å bruke alle midler, inkludert massedrap på uskyldige ungdommer, for å starte kampen for et Europa uten muslimer, en utopisk visjon.

Den beste måten å bekjempe politisk motivert vold på er å styre unna utopiske framtidsvisjoner. Forsøk å realisere utopiske visjoner må med nødvendighet føre til bruk av makt. Konservative ideologier har innebygd en sterk vilje til å ville lære av fortiden og gjennomføre nødvendige endringer gradvis. De er langt mer realistisk orienterte, og forsøker å realisere det mulige og ikke det umulige. Med andre ord mener jeg det mest fornuftige for den som ønsker et stabilt samfunn er å ha en konservativ grunnholdning.