Folkevekkelsen må videreføres!

Det kan være krevende for en moralist, oppdratt i en kristen-puritansk arbeiderkultur – som meg selv – å leve i omgivelser hvor nye innvandrere skal tilpasse seg mine idealer om trappevask og at sigarettsneiper ikke skal slenges på fortauet, men jeg innser at det fins viktigere etiske idealer her i verden. Og jeg kan si etter 25 år på Holmlia, at jeg finner disse idealer praktisert i like høy grad her ute som jeg gjorde i mitt tidligere liv på Majorstua. (Og etter disse årene med kulturelt samliv, se jeg for øvrig heller ikke flere sneiper i gatene på Holmlia senter enn i Bogstadveien.)

Like ved nærbutikken i Dyretråkket borettslag, en kilometer syd for Holmlia stasjon, står det en liten bronsestatue av Benjamin Hermansen. Han var mørkhudet og ble drept som 16-åring, samme alder som mange av ofrene på Utøya. Han ble stukket ned av hvite rasister i januar 2001, for 10 år siden. Det skjedde utenfor mitt rekkehus. Jeg hørte oppstyret og gikk ut for å undersøke. Der lå Benjamin på asfalten, døende. Vår reaksjon var den gang som i disse dager. Den samme ild ble tent i det norske folks hjerter – og  i fakkeltoget med titusener deltakere i Oslo sentrum. Den gang som nå. Vi ville ikke ha et slikt Norge. Folk kom kjørende til Holmlia fra Frogner og Holmenkollen så vel som fra Tøyen og Grorud. For en del av dem som parkerte sine biler i Dyretråkket borettslag var nok omgivelsene en eksotisk engangsopplevelse, men de la ned sine blomster, tørket tårer, holdt  hverandres hender.

Både i 2001 og 2011 var det altså etnisk norske som begikk ugjerningene som skaket hele vårt samfunn. Skaket og vekket til samlet aksjon. Vi opplevde moralske folkevekkelser. Problemet med vekkelser er at det sterke følelsesmessige engasjement som skapes, ofte ikke følges opp med retningsgivende veiledning, praktiske tiltak, ivaretakelse av de vaktes nytente motivasjon. Statsminister Jens Stoltenberg hadde et viktig poeng når han i sin tale til 150.000 ved Rådhuset, henvendte seg spesielt til de unge og ba dem videreføre sitt engasjement ved å melde seg inn i de polititiske ungdomsorganisasjonene. Det er nok liten tvil om hvilke av disse som vil nyte mest godt av Stoltenbergs oppfordring, men jeg tror han har rett, og at hans råd bør vise vei til alle demokratiske organisasjoner, også de ikke-politiske. Vårt samfunn bør nå prioritere og oppmuntre positive alternativer til holdningsløs tidtrøyte, rastløse gatemiljøer og ruskultur – og skape felles arenaer for ungdom av ulik hudfarge og opphav, blåse nytt liv i vår organisasjonskultur -  den religiøse så vel som den humanistiske, avholdsbevegelsen, speiderpatruljene, Røde Kors, fredsorganisasjonene, idretts- og friluftsaktiviteter.