Er voksne generelt uansvarlige? Den naturstridige skole

(Denne postingen er også lagt inn i en debatt, som svar.)

Spørsmålet i overskriften er ment å få kreativiteten eller åpenheten frem. For, til tross for at voksne mennesker er ansvarlige normale mennesker, så tar ikke, kanskje over 90% ansvar, relatert til mobbing. Det er min erfaring fra barnsben som storebror i en 7-barnsfamilie som var anderledes, og som far for ti barn.

90% av lærerne ignorerer eller nekter å ta ansvar for mobbing. Er det noe galt med lærere? Er de ondskapsfulle? Er de kynisk likegyldige? Liker de tortur?

Eller ligger problemet en helt annen plass?

Jeg mener at det kan faglig dokumenteres at problemet ligger en helt annen plass.

Skolesystemet - spesielt barne- og ungdomsskolen - er ikke konstruert i overenstemmelse med hvordan mennesket er laget psykisk og sosialt. I det minste spissformulert kan man hevde: Skolen er ikke laget for mennesker.

Man kan dra inn antropologi, og stille følgende spørsmålet: Hvordan har mennesket organisert seg i de mange kulturer? Man kan dra inn historie, arkeologi, evolusjonspsykologi/-sosiologi, biologi etc og stille samme spørsmålet.

Man kan dra inn de store religioner, og stille spørsmålet.

Da finner man selvsagt mye rart, men på gruppe nivå, eller når vi griper det store bildet, så finner vi: Opplæringen hos barn er knyttet nært til foreldre, slekt og nærmiljø.

Det er i dette nærmiljøet INSTINKTENE for omsorg finnes. Omsorgsinstinktene er knyttet til biologi, sekundært til nærmiljø og familievenner.

I lys av dette forstår vi hvorfor skolen ikke fungerer godt sosialt og for den psykiske helsen. Lærernes omsorgsinstinkter er ikke knyttet til skolebarna, men til EGNE BARN. Omsorgsinstinktene er knyttet til overlevelsen av egne gener. I forlengelse av dette, er det knyttet til overlevelsen av dem vi kommer godt overens med.

Skolen er ikke i nærheten av å tilfredstille dette. Faktisk er den en trussel mot naturlig liv, noe som overkjører det naturlige liv.

Sett i lys av dette, er det tragisk forståelig at lærere ignorerer det helvetet mange barn lever med. Et faktum vi har sett i et par hundre år.

Siden problemstillingen er like gammel som den "moderne" skole, er det ikke da på tide å innse at konstruksjonen skole er en alvorlig feilkonstruksjon? Den er påtvunget familier og barn av "storsamfunnet", makten. Helt uten at makten satt med kompetanse til å forstå hva dette sosiale eksperimentet hadde å si for det enkelte barn. I skjølvannet av dette storslagne sosiale eksperimentet finner vi ødelagte sjeler, alkoholisme, mindreverdighetskomplekser, selvmord etc.

Men selvsagt også faglighet og mye glede for de med naturlig stor sosial kompetanse. (Uten at sosial kompetanse må forveksles med etisk kompetanse.)

Man kan også stille etiske spørsmål ved det å plassere mennesker i lønnsfritt arbeid, til fremme for storsamfunnets behov for arbeidskraft. Spørsmålet høres sikkert dumt ut for de som lever under begrensningen av majoritetstro, systemtro og autoritetstro: Hva er den prinsipielle forskjellen på årelangt ulønnet barnearbeid i storsamfunnets tjeneste, og slaveri?

Vel, for de som blir belønnet med gode arbeidsplasser, kan det se ut som en investering, eller lønn for strevet. Men selv for disse, så bruker de gjerne kun brøkdeler av det de lærte på skolen. Ikke bare det: Læringen kunne gått så mye raskere om den hadde vert knyttet til talenter, engasjement og den naturlige eller biologisk betingede moralske autoritet foreldre har.