Har kuppet trosbegrepet

Det religiøse har kuppet trosbegrepet. Det er nesten ikke mulig å tro noe lenger uten at man føler at man begir seg inn i religiøse sferer. Jeg tror det blir pent vær i morgen er en påstand eller mening. Jeg tror det blir en god dag, tilsvarende. Men slik tro er langt på vei akseptert for det den er, mens en religiøs tro settes i en særstilling. De har slik sett kuppet trosbegrepet.

Dette er jo noe vi ser i debatter rundt livssyn. Det er litt B-lag når man bare har et livssyn og ikke en religion med tro på guder. Like fullt har jeg tro på mennesker, jeg tror på meg selv og ikke minst har jeg tro på både smått og stort i livet.

Er det rett og rimelig at religiøse skal ha enerett på det å tro. Ikke nok med det det ser også ut som om de nå ønsker å kuppe flere begreper som humanisme og humanetikk. Fra før ha de jo langt på vei hevdet at de besitter den rette moral og etikk for ikke å si det beste system og de beste løsningene.

Det er ikke lett å komme på banen med nye guder ei heller enkelt å si at man lever som man gjør men uten forankring i noen guddom eller hellig bok. Da stiller troskupperne seg skeptiske for så lenge det ikke har elementer av gamle guder eller deres Gud, kan det vel ikke være særlig godt fundamentert eller overveiet.

Mot slikt har man lite å stille opp med. Jeg godtar glatt at andre har et syn på livet enn det jeg har. Men noen ganger ville det utvilsomt vært av et gode å ha en bok jeg kunne dunke i hodet på alle de som mener at jeg tar feil og de har rett. Det vil ikke gjøre noen ting mer rett eller mindre rett, men det bråstopper i det minste videre diskusjon. Har man religiøsitet som forsvar har man også den lettvindte utveien fra det meste, da er det jo bare å trekke frem esset fra ermet og utbasunere, det er min (religiøse) tro.