Rotskudd, ætt og den klare morgenstjernen

SITAT:

Gal.4.16: Gud ga løftene til Abraham og hans ætt. Det står ikke «til dine ætter», som om det gjaldt mange, men det blir talt om én, « til din ætt», og det er Kristus.

Kan du Svein Ole forklare hvor du ser en person i dette verset, eventuellt et annet vers hvis du kan host opp et?

Åp.22.16: Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.»

Hvor finner vi Jesus forklart som person?

SITAT SLUTT

Jeg kan vel begynne med å utlegge verset 3:16 fra Galaterbrevet.

Først vil jeg henlede oppmerksomheten til vers 4:6 fra samme brev med teksten:

Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader!

Om vi så går til vers 3:16 med denne teksten:

Nu blev løftene gitt Abraham og hans ætt; han sier ikke: Og dine ætlinger, som om mange, men som om én: Og din ætt, og dette er Kristus.

Først vil jeg få nevne at jeg ikke tar stilling til debatten som eventuelt pågår angående Galaterbrevets ekthet i betydningen om dette brevet er skrevet av Paulus eller ikke. Jeg forholder meg kun til tekstens innhold og den betydning jeg mener det er viktig å fremheve av den tekst jeg har tatt med fra dette brevet.

Når det siktes til Abraham og hans ætt og ikke ætlinger, som om mange, men som én relateres én til Ånden og ikke til åndene med ætlinger for Guds Ånd kan ikke oppfattes i flertall. Den er ÉN. Altså den ætt som én, angår de mange i Sønnens Ånd som én ætt. Ætt relateres til ånden i budskapet PERSONEN Jesus formidlet som er den samme ånd som også PERSONEN Abraham fikk i de løfter fra Gud han forholdt seg til og formidlet. Alle som etterfølger én i Ånden er én ætt i ånden i rekkefølge etter PERSONEN Abraham, PERSONEN Moses, PERSONEN Jesus, PERSONEN Muhammed, PERSONEN Báb og PERSONEN Bahá’u’lláh. De er ikke ætlinger som om hver og en av disse sendebudene har åpenbart ulik ånd, men altså de mange sendebud og troende utgjør en enhet i ånden som én ætt for Ånden er én - om enn sendebudene tilhører et høyere nivå enn de troende.

Man bør ikke surre bort forståelsen av eksistensen av et fysisk sendebud som har formidlet et åndelig budskap fordi personens navn er knyttet til, forbundet med eller omtalt i spesielle vendinger slik formuleringen er med nevnte tekst fra Galaterbrevet.

Når det gjelder verset fra Johannes’ Åpenbaring (22:16) gjelder den samme forståelse. Ordene vi finner benyttet der: rotskudd, ætt og den klare morgenstjerne kommer selvfølgelig ikke inn til fysisk fortrengsel for personen som fremsetter eller er knyttet til ordene. Det er umulig for noe menneske å forestille seg at et rotskudd, en ætt og morgenstjernen skulle kunne presentere seg i jegform i en tekst, men disse ord er brukt metaforisk og inngår i dette tilfellet i et åndelig budskap knyttet til personen som fremsetter ordene eller som ordene relateres til.

Med vennlig hilsen Svein-Ole