Verdidebatt

Et fargerikt fellesskap!

For å trygge sikkerheten hennes måtte hun ha to livvakter med seg til kringkastingshuset – da hun forleden ble intervjuet i Dagsnytt 18. Denne uredde kvinnen må hele døgnet være omgitt av livvakter da hennes meninger ikke tolereres av radikale muslimer. Slik er det blitt i Norge – og slik er det blitt i Europa i år 2010.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hvem er så denne uredde kvinnen?  Hun er født i det kaotiske Somalia som nettopp er rangert øverst på verdens terrorutsatte land.  Hun flyktet til Nederland på 1990-tallet, der hun bl.a. etter hvert ble valgt inn i det nederlandske parlamentet.  Hennes frie tale ble ikke tålt av radikale muslimer i dette europeiske landet. Og aldeles ikke ble det tålt at hun samarbeidet med den kjente filmregissøren Theo van Gogh, som ble stukket ned med kniv på åpen gate i Amsterdam, fordi disse to hadde laget filmen ”Submission”.   Denne filmen handler om muslimske kvinner som må gjennomgå mishandling og undertrykkelse i religionens navn.  Derfor flyktet hun over til USA for å kunne leve et tryggere liv.  Navnet til den uredde og frittalende kvinnen er Ayaan Hirsi Ali.

Men hvordan er det hos oss – og i vår Norden?  Vi har hatt episoder i vår hovedstad der norske pensjonister ble slått ned på grunn av at de bar flagget til den jødiske staten.  En har vært nødt til å iverksette spesielle sikkerhetstiltak utenfor enkelte synagoger.  Jødiske barn er blitt oppfordret til ikke å vise sin jødiske identitet for å unngå å bli forulempet av andre barn og unge.  Trusselbildet har vært så sterkt at ved den jødiske menighet i Stockholm går 25 prosent av medlemsavgiften til sikkerhet så som skuddsikre glass, sikkerhetsvakter og kameraovervåkning.  Både den jødiske synagogen i Helsingborg og gravkapellet i Malmø er blitt forsøkt påtent i tillegg til at jødiske gravlunder er blitt skjendet.  Tennislandskampen mellom Israel og Sverige 2009 i Malmø måtte stenges for publikum på grunn av trusselbildet.

For tjue år tilbake var slagordet i Norge:  ”Ja til et fargerikt fellesskap!”  Ikke mange år etterpå ble den norske forleggeren, William Nygaard, skutt utenfor sitt eget hjem – høyst sannsynlig fordi at han hadde utgitt boken ”Sataniske Vers”.  Og senere fikk den norske avisutgiveren Vebjørn Selbekk drapstrusler da han hadde latt trykke muhammedtegninger i sitt blad.   Joda, fellesskapet er i sannhet blitt fargerikt – også i vårt land – og i vår Norden.

Det er så visst ikke bare det muslimske brorskaps folk som skaper farger hos oss.  Fargeklattene kommer fra mange hold og grupperinger.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt