Det biologiske mennesket

Forskning kan fortelle oss mye interessant om menneskets natur. Vi mennesker har nemlig en natur, en biologisk natur, og den ønsketenkningspregede og villt usannsynlige hypotesen om at vi fødes som 'blanke ark' (tabula rasa) som helt og fullt kan formes og dannes av foreldre og omgivelsene forøvrig, er etter hvert blitt såpass grundig diskreditert at det knapt er noen som tar den alvorlig lenger (jf The blank slate av Steven Pinker).

I sommer kom to av Norges fremste forskere innen menneskelig adferd, Terje Bongard og Eivin Røskaft, med boken Det biologiske mennesket. I følge forfatterne selv er det ingen annen bok på norsk som gir en såpass fullstendig oversikt over forskningen på området. Dette er en populærvitenskapelig bok; den er lettlest, den er tildels ganske underholdende, og den er proppfull av interessant og viktig informasjon som går rett inn i noen av de store diskusjonene i vår tid. Her får du vite den biologiske forklaringen på at vi mennesker er som vi er; hvorfor vi har de driftene og tilbøyelighetene vi har, og hvilke utfordringer dette skaper for samfunnet. Noen aktuelle stikkord:

• Hvordan skape en bedre og mer rettferdig verden.
• Kjønnsforskjeller.
• Kjønnsdrift.
• Menneskers higen etter status, anerkjennelse og attraktive maker.
• Forskjeller mellom etniske grupper dannet gjennom mange generasjoners adskillelse.
• Begrepene inngruppe og utgruppe, og deres betydning for samfunnet.
• Miljøkrise.
• Overbefolkning.
• Religion.

Her er noen kommentarerer enkelte andre har kommet med:

• Boken gir innsikt i hvorfor vår egen art har så mange egoistiske og negative sider. Dette kan hjelpe oss med å bekjempe slik atferd, og i stedet fremme biologiske drifter hos mennesket som er positive for andre, slik som å samarbeide og å ta ansvar for felles ressurser. (Tore Slagsvold, prof. i biologi, UiO)
• For å forstå hvorfor mennesket ødelegger den ytre naturen, må vi forstå vår egen, indre natur. Denne boka utvider selvinnsikten til gruppenivå. Slik kunnskap er nødvendig for å kunne styre oss ut av miljøkrisen. (Sigmund Hågvar, prof. i biologi, UMB, Ås)
• Det er helt nødvendig å forstå hvilke basale drivkrefter som ligger bak god eller dårlig miljøatferd. Denne boka er et viktig bidrag for å kunne endre vår atferd til det bedre. (Peter J. Schei, direktør FNI)
• Venstresida har vært allergisk mot evolusjonære forklaringer på menneskelig atferd. Denne boka viser at holdningen bør være motsatt: bare ved vitenskapelig basert innsikt i menneskelige tilbøyeligheter, blir det mulig med effektivt samvirke for å skape et bedre samfunn. (Trond Andresen, aman., NTNU og samfunnsdebattant)

Se flere kommentarer av denne typen hos Tapir Akademisk Forlag. Dette er rett og slett en skikkelig interessant og viktig bok, og jeg anbefaler den på det aller varmeste. Er det så ikke noe negativt å si om den? Jo, selvsagt er det det.

En innvending som er reist mot boken (f.eks. fra Aftenposten-pensjonist Per Egil Hegge), er at den ikke er tilstrekkelig godt strukturert/redigert. Og, joda, jeg skjønner hva det er Hegge sikter til. Men når norske forskere skal popularisere den kunnskapen de møysommelig har bygget opp gjennom mange år i faget, kan ikke forlagene her til lands tilby de samme ressursene som f.eks. Richard Dawkins eller Steven Pinker får stilt til rådighet. Det å skrive en bok som Det biologiske mennesket (ved siden av full jobb) er en stor utfordring, og jeg vet at Bongard og Røskaft har jobbet hardt og lenge med boken sin. Det er greit å påpeke at det finnes forbedringspotensial dersom man senere har tenkt å komme med en revidert utgave, men å hevde at denne typen skjønnhetsfeil er så avgjørende at boken knapt fortjener å bli tatt alvorlig (som man kunne få inntrykk av at Hegge mente), synes jeg er fullstendig forfeilet. Hva er viktigst: form eller innhold? Denne boken er skrevet på en slik måte at det er helt greit å lese den fra perm til perm, og det er ikke spesielt vanskelig å henge med i svingene. Enhver som er oppriktig interessert i å forstå mer av hva det vil si å være menneske, vil kunne ha stort utbytte av å lese denne boken. Ja, jeg vet ikke hvilken annen norsk bok som skulle kunne måle seg med den.

En annen innvending, fremsatt f.eks. av Jon Kvalbein, er at boken har en klart anti-religiøs grunntone. Det stemmer, og jeg er enig med Kvalbein at dette med fordel kunne ha vært nedtonet. Det er likevel minst to grunner til at jeg har trukket andre konklusjoner enn ham når det gjelder min helhetsvurdering av boken; dels handler det om at jeg mener kristne, muslimer og andre bare har godt av å utsette seg for litt religionskritikk; dels handler det om at bokens hovedbudskap, slik jeg oppfatter det, ikke handler om religionens plass i samfunnet, men om hvordan vi mennesker må forstå mer av vår egen natur dersom vi skal forhindre at denne ødelegger samfunnets bære- og sammenhengskraft. I stedet for å fokusere på at forfatterne utfordrer ens tro, vil jeg anbefale at man fokuserer på at man kan bli en bedre forkynner, en bedre pastor, en bedre sjelesørger, en bedre ungdomsleder o.l. dersom man forstår litt mer av hvorfor vi mennesker er som vi er. Denne boken bør kort og godt være obligatorisk lesning for nevnte kategorier av ledere. Når jeg tenker tilbake på all den forkynnelse jeg har hørt opp gjennom årene, slår det meg at en del av de tingene som helt åpenbart ikke holder vann, kunne de aktuelle personene ha spart både seg selv og meg for om de hadde skjønt bare en brøkdel av det denne boken formidler av menneskekunnskap og innsikt. Sannheten setter fri!

Ytterligere en innvending noen kanskje vil komme med, er at "denne boken bygger på en evolusjonær forståelse av mennesket, men jeg er kreasjonist, så dette evolusjons-tullet tror jeg ikke noe på". Til det er å si at de aller fleste resonnementene Bongard og Røskaft tar leserne med på, er akkurat like gyldige innenfor en kreasjonistisk forståelsesramme. Hvorfor? Fordi det handler om det kreasjonister liker å kalle mikroevolusjon, det vil si evolusjon innen en art (eller en gruppe nært beslektede arter), i dette tilfellet Homo sapiens. Ingen kreasjonister fornekter mikroevolusjon; tvert imot er det knapt noen som så sterkt vektlegger dette fenomenet som nettopp kreasjonister (fordi deres egen referanseramme forutsetter rask og effektiv mikroevolusjon). Selvsagt er vi mennesker preget av det seleksjonspresset våre forfedre har vært utsatt for; vi kan like det eller ikke, men det er nå engang slik verden er.

Konklusjon: Løp og kjøp! Og rask gjerne med deg et ekstra eksemplar eller tre, så har du løst deler av årets julegaveproblem i samme slengen.

PS: På bokens egen FaceBook-side opplyses det at forlaget Wiley vil utgi den i engelsk oversettelse. Det er ingen dårlig attest.