Hvem elsker du?

Hvilket MENNESKE er deg mest kjær? Jeg tror over 90% vil peke på et eller flere familiemedlemmer. Til tross for samfunnets ruinering av familien. Kjærligheten som er nedlagt i mennesker flest, er familiær. Å bygge ned familien, er å bygge ned kjærligheten i samfunnet.

Selv onde kan være er barnas kjærlighetspersoner, sier Jesus.

«Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!»

1. NORM

Jeg leste litt på NORM sin facebook-side, og det satte tankene litt i gang.

SITAT fra infoen til NORM på Facebook:"Menneskerettigheter er et fellesbegrep for et regelverk som skal beskytte mot offentlige maktovergrep."

Det er viktig å få med seg at de såkalte menneskerettighetene er MER enn dette.

2. Menneskerettigheter

De såkalte NEGATIVE menneskerettigheter beskytter mot offentlige og andre maktovergrep. Det handler om RETTEN TIL Å VÆRE I FRED for kontroll, overgrep, innblanding, overvåking etc.

De såkalte positive menneskerettigheter handler imidlertid om at statene og borgerne skal tvinges til å gjøre noe for andre. Det handler om at folk skal ha rettigheter i ANDRES liv. "Du, stat og kommune skal gjøre si og så for MEG." Det handler om å IKKE få være i fred for andre. Slikt ville blitt godkjent hos alt fra fascister til kommunister under motto som solidaritet mot griskhet og egoisme. For ikke å snakke nordiske kristendemokrater og langt på vei sosialliberale etc.

De europeiske menneskerettigheter er mer påvirket av negative menneskerettigheter enn f.eks FN sine. Det skyldes ganske enkelt at Europa har vert mest demokratisk, mens FN er en sammenslutning som inkluderer et flertall av mindre demokratiske- eller ikke-demokratiske stater.

3. Familien og kjærlighet

Vi som ut fra enten evolusjonistiske, biologiske, historiske, antropologiske, religiøse eller ideologiske årsaker har høyest tro på familien, tror omtrent at familien er naturens eller Guds beskyttelse mot ensomhet, lidelse og nød. (Bortsett fra f.eks naturkatastrofer som ingen kan beskytte seg mot.) Familien tar ansvar for (omtrentlig prioriteringsrekkefølge:) slekt, familie ("inngifte"), venner og naboer. Det naturlige samhold.

Kjærlighet er i følge f.eks evolusjonister, en sosial lim som sørger for artens overlevelse. Den kommer til uttrykk i familien, og er biologisk betinget, arvet via gener. Derfor har f.eks evolusjonsbasert psykologi og evolusjonsbasert sosiologi meninger som er mye nærmere kristen tro, enn f.eks det konfliktskapende og vitenskapsfornektende sosiobabbelet (les: sosiologi) som er mest "in". Intellektuelle kunnskapsrike evolusjonister har normalt en stor tro på familien. (Kommer bl.a litt frem i serien "Hjernevask".)

Mange kristne vil mene at den biologiske kjærligheten er nedlagt i mennesket av Gud. Jesus og Bibelen bruker familiekjærligheten som forbilde for kjærligheten som skal være i Guds rike: Gud kalles "far", Jesus "bror" og menigheten for "familie" eller for Jesu- eller Guds "hustru" eller "brud". Jesus sier rett ut at til og med onde mennesker gir barna gode gaver (Jfr innledningsverset). Familiekjærligheten fungerer altså, ifølge "Jesus-basert" kristen tro.

Kjente ideologier som har mest tro på familien er tradisjonelt liberalisme og konservativisme. (Dette må ikke forveksles med diverse kynisk pengemakt som går over lik for verdiøkning. Slike driter i familien.)

4. Staten tar familiens plass

Misbruk av de positive menneskerettighetene lar staten ta familiens plass. Bygges familien ned, så fjernes den biologisk betingede kjærlighet fra samfunnet. Tilbake står et kalt og kynisk samfunn. Den liksom-kjærlighetsfulle stat kan altså virke tvert imot hensikten.

Man fjerne den gode naturlige lovmessighet. Eller som "gode gamle" Jesus sa: Lovløsheten fjerner kjærligheten.

Mat.24,12:

«Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.»

Jeg vil her poengtere at ikke alle sosialister tror på å blande seg inn i hele samfunnslivet. Virkelige liberalsosialister og anarkister tror ikke på dette. Disse har imidlertid ingen ting å si i Norden. Makten i Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre tror på innblanding i omtrent hele samfunnslivet. Slik vi så utviklingen tidlig i forrige århundre, hvor velferdstaten forsøkte forvirkliges i kommunisme og fascisme. Fellen har man altså gått i før.

Kristelig Folkeparti (verst i ledelsen) er sterkt påvirket- og en del av dette. Og Senterpartiet. Det blir nesten latterlig å se når f.eks det opprinnelig konservative Høyre skriker ut retorik som har opphav i troen på at familien er en naturlig kampsone: "Ingen har noensinne gitt nok penger til barnevern." Mens man sløser ut sikkert over 15 milliarder i dette og konsekvensene. Det forteller litt om det intellektuelle nivået hos en del. I våre dager ser vi også at Kristelig Folkeparti er på grensen til utslettelse grunnet indre kamper som til nå har blitt vunnet av de maktsosialistiske familiefiendene i partiet som kalles familiepartiet.

5. "Klassekamp" i familien?

Mange bakstreverske feministiske sosialister har gjerne en lavere tro på familien. Det mener jeg skyldes visse grunnleggende idéer om kamp mellom gruppene i samfunnet. Spesielt Norge domineres av konsekvenser av en slik tenkning. Likhetsidealet som rir Norge som en mare, handler om å fjerne alle forskjeller. Da skal det ikke finnes noen undertrykkere. Noe forenklet: Om alle er samme gruppe eller klasse, så fjernes forskjellene, og dermed kampen mellom klassene, og "alle" blir lykkelige.

Hvor bevisst, prinsipiell eller konsekvent denne ideologiske bakgrunnen er, vil selvsagt variere.

Vi som arbeider mye med problematikken kjenner til at barnevernet systematisk snakker om barn og foreldres motstridende interesser. Dette er "familiemarxisme", og er snart blitt en del av folkesjelen.

6. Massiv familieovervåking

"Klassen" barn, kan ikke fjernes, så da må den overvåkes mest mulig, for å redde denne "klassen" fra "de sterke", mor og far. "Desto flere som ser, desto mer redning." Dermed får vi historiens mest vanvittige familieovervåking og familienedbygging. Barna må ut fra familiene og barnevernspedagogene m.fl. inn…

7. Propaganda

Siden dette langt på vei er statens bærende ideologi, får vi sprø ikke-vitenskapelig statsfinansiert propagandaforskning om hvor fælt barn skal ha det, og om hvor ille det er i familiene. Hundretusener av barn skal liksom lide i Norge, hvor man gjerne teller antall barn i faktisk hundretusener. For å spissformulere: Media, skole og kulturelite domineres av samme krefter, og forkynner budskapet om familiehelvetet, og om paradiset utenfor familien.

Vår velferdstat har systematisk behandlet familien som en undertrykkelsesarena, som må motarbeides og ødelegges, over tid. I 40 år har man arbeidet aktivt på dette sosiale eksperimentet. Dette har trolig mest opphav i den marxistiske (og påstått almengyldige evolusjonistiske) idé om at livet og tilværelsen utvikler seg gjennom partenes kamp, hvilket gir den sterkestes overlevelse og den sterkestes rett. Da gjelder det at de som liksom er de snilleste blir de sterkeste. Og det er da Arbeiderpartiet, i følge flertallet.

8. Lønnsom familieødeleggelse

Primært Arbeiderpartiet har formet reglene slik at det skal være lettest mulig- og helst lønnsomt å dra fra den påstått undertrykkende mannen. Det skal være mest mulig lønnsomt å plassere barna utenfor den farlige familien, i barnehage, SFO og skole. Statsstøtten til kommunen skal gjøre det mest mulig lønnsomt å redde barn fra mor og far gjennom såkalte omsorgsovertakelser. Av over en million kroner i kostnad årlig pr fosterbarn, går "kun" ca 360000 til fosterpersonene. All pengestøtte legitimeres med argument om godhet, solidaritet og kjærlighet. Og de som deltar rasjonaliserer det de gjør med godhetsargument.

Familien ødelegges i velferdens navn. Troen på illusjonen om den kjærlighetsfulle stat øker tilsvarende.

9. Kjærlighet og fred bygger på familien

Idéen om kampen mellom mennesker er feil, fordi normen hos sosiale vesen er å leve i fred med hverandre. Hos mennesket styres denne freden av familiekjærligheten(e) som ER familiebåndene. Når motsetninger og stridigheter oppstår, så vil kjærligheten forsøke løse og dempe konfliktene, til beste for familien.

Det er primært utenfor familien de store kriger pågår. Hvilket familiene lider under. Undertrykte sloss klassekamp og annen kamp, men det er en annen sak.

Overbevisningen til makten ser altså ikke primært på familien som en kjærlighetsarena, men som en kamparena med motstridende interesser, hvor den fysisk sterke far er vinneren, og de svake barna er taperne som må reddes.

10. Mannsundertrykkelse og barnefjerning gir kvinnelidelse

Idéen om det undertrykkende stridende mennesket skaper statslegalisert mannsundertrykkelse og familieødeleggelse. Dermed også barneødeleggelse. Barn har et biologisk betinget behov for biologiske foreldre. Kamp-idéen ødelegger selvsagt også for kvinnene, da de, som mennene, får skadet forholdet til det andre kjønn, og forholdet til barna. Alle parter taper i lengden.

Det er kjærligheten som bygges ned.

11. De ødeleggende rosa illusjoner

Det kan sammenlignes med ideen om at en nasjonalsosialistisk velferdsstat skulle være redningen for nasjonene, men ble nasjonenes største ødelegger.

Dagens "femi-fascisme" og "barnesosialisme" alá barneombudet og regjeringen, ødelegger barns oppvekstmiljø – familien – og ødelegger dermed barnet det skulle redde. Dette bl.a ved hjelp av såkalte positive menneskerettigheter som mentes å redde barna, og også kvinnene.

Det var vel en jøde som sa følgende om nazistene: "Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner."

Hvilket imponerende utsagn om de som drepte millioner av hans egne!! Hvor lærerikt er det ikke om hvor farlig det er, at det som er ment å være godt kan ruinere verden.

12. Skikkelige bevis

Veien til helvete på jord er imidlertid IKKE brolagt med krav til empiriske bevis og faktabaserte logikk bak tvang (fengsel, familieinngrep, psykiatriske inngrep etc). Krever man skikkelig dokumentasjon bak tvang, i motsetning til ideologisk (eller religiøs) overbevisning, så slipper man at enkeltindividers skjebner- og, i verste fall, hele samfunn regelrett styres til helvete.