Fandens hostesaft

Etter å ha gått gjennom anbefalingene strategiutvalget i KrF har gitt til partiet - og etter å ha lest meg gjennom en rekke kommentarer om saken i media i går og i dag, kan jeg ikke se at strategiutvalgets anbefalinger blir annet enn fandens hostesaft for KrF.

Anbefalingene fra strategiutvalget om mulig samarbeid med AP er å helle mer bensin på bålet - debatten som går om KrFs framtid vil få en enda høyere temeratur etter dette, så langt jeg kan se.

KrF har flere avgjørende ideologiske debatter gående for tiden. For meg er det til syvende og sist ideologi bråket i partiet handler om. Strategidebatten ikke først og fremst om strategien for kommende valg. Dette er kampen om KrFs sjel - hva KrF skal være ideologisk og hva partiet til syvende og sist er som et politisk parti. Denne avgjørende ideologiske debatten er plassert inn i helt feil ramme som en strategdebatt for kommende valg.

En ideologisk debatt som lever sterkt i partiet for tiden, er om KrF fortsatt bør definere sin politikk ut fra en verdikonservativ ideologisk plattform, eller om KrFs ideologi og politikk bør endres i en mer verdiliberal retning. Hansen-debatten går til dels på denne aksen slik jeg oppfatter det.

En annen debatt, som strategiutvalget gav svært mye drivstoff til i går, går på aksen høyre-venstre når det gjelder ideologi og politikk. Det er helt åpenbart at KrF i alle år har samlet mennesker med ulike tilnærminger i så måte. Partiet har politikere som identifiserer seg tydelig med venstresiden i norsk politikk på mråder som for eksempel solidaritet, likhet og sosial profil. Vi har også en rekke politikere og ikke minst mange velgere som identifiserer seg sterkt med den borgelige blokken og ytre høyre i norsk politkk. Det viser klart undersøkelser som viser at KrF i stor grad lekker velgere til Høyre og FrP.

Egentlig er KrFs ideologiske plattform godt definert allerede. Men en del sentrale folk i partiet har tydeligvis mistet troen på at denne politiske plattformen kan skaffe KrF nok velgere i framtidenDet blir stadig tydeligere at sterke krefter i partiaparatet jobber knallhardt for å få endret pariets profil og strategi på et grunnleggende plan. Dette kommer enda klarere fram med strategiutvalgets anbefalinger.

Den første aksen i den ideologiske debatten - verdikonservativ eller verdiliberal - mener jeg KrF fint bør klare å lande. KrF har alltid framstått som et verdikonservativt parti - og dette er heller ikke noe stort problem, selv om media ofte bruker det til å stemple partiet som reaksjonært, gammeldags og bakstreversk. Det vil alltid være nok velgere i dette landet som er mer verdikonservative enn verdiliberale og som er mest tiltrukket av politiske partier som tenker i samme bane. Derfor trenger ikke KrF være bekymret for å framstå som et verdikonservativt parti. Det viktige er det  strategiutvalget også sier - at de som faktisk er enige i den ideologiske plattformen også føler KrF er et parti de er velkommen i og ønsker å gi sin stemme til.

Den andre ideologiske debatten er verre å lande: Skal partiet være "borgelig orientert" som en del av den borgelige blokken, eller "venstreorientert" mot den sosialistiske blokken? Her er det interne spriket i KrF meget stort, slik det alltid har vært. Debatten mellom de ulike fløyene om dette ømtålelige temaet er enda mer polarisert enn før. Denne debatten ble satt i full fyr med strategiutvalgets anbefalinger i går. Den verdikonservative fløyen i KrF har det siste året blitt tydeligere, mer samlet og mer slagkraftig. Denne fløyen er mye større enn det mange kommentatorer i norske aviser liker og ønsker å tro. Og denne flokken går som den norske folkeoponionen klart mot høyre for tiden. Venstresiden i KrF er også betydelig, slik den alltid har vært. Men slik jeg oppfatter det, er fløyene nå mer jevnbyrdige i den interne politiske debatten.

Mange av de verdikonservative velgerne til KrF mener at venstresiden i all hovedsak er ansvarlige for den betydelige sekulariseringen vi har sett i Norge de siste tiårene, med tilhørende lover. For denne fløyen faller det tungt for brystet å skulle innlede politisk samarbeid i den retningen. På den andre siden er det en realitet at svært mange av KrFs politikere rundt omkring i landet samarbeider mye bedre med venstresiden enn høyresiden i viktige saker for KrF som omsorg, ruspolitikk, kultur og annet. Mange KrF-politikere og velgere får også syntax error bare av tanken på å samarbeide med FrP i regjering.

Det blir derfor spennende å se om limet som har holdt KrF sammen holder i fortsettelsen. Jeg håper og tror det. Vi må ta og gi litt alle sammen for å få det til.

Jeg mener for øvrig at svaret for å lande debattene er hva det alltid har vært før: At KrF fortsatt bør være et tydelig, verdikonservativt sentrumsparti i norsk politikk. Det er fortsatt marked for et slikt parti.