Verdidebatt

Prinsessehysteriet over

Av Magne Lerø , Sjefredaktør i Dagens Perspektiv/Ukeavisen Ledelse
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Prinsesse Märtha Louise fortjener kritikk, men sjelden ser vi en person bli så latterliggjort, fordømt, idiotforklart og forvist fra de akseptertes land.
Det er over for denne gang – hysteriet rundt prinsesse Märtha Louise. Det brøt ut en mediestorm uten like da hun for et par år siden fortalte at hun kunne komme i kontakt med engler og ville starte det pressen kaller en engleskole. Det var ikke måte på hvor mange kloke hoder som tok avstand fra hennes engletro, latterliggjorde henne og kritiserte henne for å ville tjene penger på folks forkvaklede religiøse behov. Da tok også flere til orde for at Kong Harald burde stramme seg opp og frata henne prinsessetittelen. Selvsagt vendte kongen det døve øret til de som mente han burde bli den første konge i verden som kunngjorde at hans datter ikke lenger skulle regnes som prinsesse. Barna til konger er prinsesser og prinser. Og om Kong Harald hadde funnet på å frata henne prinsessetittelen, ville det hjulpet lite. Mediene ville skrevet om henne på samme måte, for hun er og blir en superkjendis.
Prinsesse Märtha Louise sa i en bisetning i et intervju med Stavanger Aftenblad sist fredag at hun kunne komme i kontakt med døde. En prinsesse som snakker med døde, det er så spektakulært som det kan få blitt. Mediene elsker slikt.
Vi har ikke tall på hvor mange som har tatt avstand fra prinsessen de siste dagene. Noen kritikere dro det helt ut i det absurde.
– Som heks i dagens Norge må hun frasi seg sin prinsessetittel, sier Hanne Nabintu Herland til TV 2. Hun er religionshistoriker og vet hva hun snakker om. Det hun vet fint lite om er hva prinsessen faktisk mener ut over en bisetning i et intervju. Selv i middelalderen der hekseprosessene var på det mest intense, lot de i det minste kvinnene få si mer enn en bisetning før inkvisitørene trakk konklusjonen.
Trygve Hegnar herjer i vei i kjent stil mot prinsessens kommersielle virksomhet og reiser på nytt kravet om at Kong Harald må avprinsessifisere henne. Kongehuset kan likesom ikke ha folk som er så sprø som prinsesse Märtha Louise.
PR-eksperter var også ute med påstander om at det hele var et fiffig markedføringsframstøt for "kontakt med døde-kurs" som de påsto hun ville lansere. Dette er fri fantasi.
Prinsesse Märtha Louise forsto raskt at det var en tabbe å uttale seg som hun gjorde. Mandag sendte hun ut en pressemelding om hun ikke kurs der kontakt med de døde inngår. Det hjalp ikke det spøtt. Onsdag måtte hun innkalle til pressekonferanse. Her innrømmet hun at kritikken mot hennes uttalelse om kontakt med døde er problematisk både for henne personlig og for engleskolen. Hun er lei seg og føler seg misforstått.
– Vi driver ikke med åndebehandling, spiritisme og sjelesørging på våre kurs, gjentok hun flere ganger.
Saken bør være over for denne gang. Vi tror ikke prinsessen kommer til å si så mye mer om å komme i kontakt med de døde. Det er en avsporing i forhold til det hun holder på med. Grunnen er at det bryter for sterkt med den kristne tro.
Prinsesse Märtha Louise ønsker å bli oppfattet som å stå i den kristne kulturtradisjonen. Hennes kristendomssyn er riktignok mikset opp med så pass mye nyåndelighet som ikke har røtter i den kirkelige tradisjonen, at kirken har problemer med å svelge det hun står for. Men engler er greit. Å søke kontakt med døde er ikke det.
De finnes prester i Den norske kirke som jager ut spøkelser eller døde menneskers ånder som har tatt bolig i hus. De har en slags kontakt med de døde. Derfra å drive med spiritisme er det en lang vei. Prinsesse Märtha Louise avviser spiritismen.
Kong Harald kommer aldri til å frata Märtha Louise prinsessetittelen. Hun vil fortsatt være kontroversiell og utvist fra det gode selskap. Men hun klarer seg og står på egne bein. Hun har nok lært en del av det som har skjedde denne uken.

Les mer om mer disse temaene:

politikk

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt