Bananrepublikken Sverige

Om et par uker skal det avholdes Riksdagsvalg i Sverige, og det er dessverre god grunn til å frykte at evenementet ikke vil oppfylle elementære krav til frie og rettferdige valg. Dels ser vi at mediene har en dramatisk slagside (både hva angår kommentarer, debatt og reportasje) i disfavør av partier som er kritiske til det multikulturelle eksperimentet (hvis destruktive konsekvenser er ekstra store i Sverige).

Dels er den svenske valgordningen slik at ingen kan stemme på nevnte type stigmatiserte partier uten at dette blir synlig for alle og enhver som er tilstede i valglokalet. Før man går inn i et avlukke for å putte sin stemme i en konvolutt, må man nemlig selv ta med seg en eller flere stemmesedler inn i avlukket, og dette skjer i fullt påsyn fra andre tilstedeværende. Og på toppen av det hele er det vanlig at representanter for (noen av) partiene aktivt deler ut valgsedler for sine respektive partier til de som skal avgi sin stemme, slik at man på den måten kan øve direkte eller indirekte press på velgerne. Nå kan bevisstgjorte velgere selvsagt passe på at man tar med seg stemmesedler for samtlige partier inn i avlukket, før man putter én av sedlene i en konvolutt og kaster alle andre, men de færreste har guts nok til å gjøre akkurat dette. I stedet tar man med seg noen få stemmesedler fra 'akseptable' partier, og putter en av disse i konvolutten. Dermed blir det en betydelig personlig belastning i det hele tatt å plukke med seg en stemmeseddel fra ett av de 'spedalske' partiene (jf førstesideoppslag i dagens Aftenposten).

Dette er ikke verdig et vestlig demokrati, og det er på tide at norske medier, inkludert Vårt Land, retter søkelyset mot problemene, slik man til en viss grad har gjort i Danmark. Og slik Dagbladet nå (litt halvhjertet) nylig gjorde i sin reportajse: Sverige er «Nordens bananrepublikk».

De to forskerne Jørgen Elklit og Birgitta Widstrand har skrevet en kronikk om problemene i den danske avisen Politiken: Hvor demokratisk er Sverige?. Ingressen slår kort og godt fast: "Svenske valg lever ikke op til internationale standarder". Likevel er den svenske eliten fortsatt helt uimottagelig for kritikk, og opptrer med forurettethet når de blir konfrontert med forholdene; hvilken maktarroganse!

Legg forøvrig merke til at alle de store, svenske avisene nektet å trykke denne kronikken; demokrati på svenska!

Som et apropos kan det være verdt å få med seg Folketingsmedlem Karen Jespersens kronikk i Berlingske Tidende, som innledes slik: "Skulle svenskere finde på at vise glæde og stolthed over egen kultur, ville de risikere at blive hængt ud som »racister« af folk som [Mona] Sahlin. Og så undrer hun sig over Sverigedemokraternes fremgang."