De bortførte barna

Kjell Schevig gir i en kronikk i Dagbladet 19.8.10 om De bortførte barna en oppsummering omkring bortføringer av barn fra Norge.  Det er selvsagt viktig å fremheve at justisminister Knut Storberget i februar i år regulært feilinformerte  Stortinget om en påstått nedgang i antall barnebortføringer. Situasjonen er stikk motsatt – antallet øker år for år.

Politiet tar ikke i mot anmeldelser

 Statistikken over bortførte barn er mangelfull hovedsakelig fordi politiet nekter å ta imot anmeldelser når barn bortføres.  Dermed mister vi grunnlagsinformasjon om hva som er i ferd med å skje, noe som igjen medfører kaos i informasjonsgangen til våre politiske myndigheter.  Det gjelder ikke bare internasjonale bortføringer, men i enda større grad innenlandske bortføringer.  Jeg har selv bistått en far -  hvis partner tok med barnet på krisesenter - i å forsøke å politianmelde forholdet.  På tross av at han i utgangspunktet var i en svært vanskelig konfliktsituasjon med falsk voldsanklage rettet mot seg fikk han ikke innlevert anmeldelsen.  Det var selvsagt betydningsfullt for ham å anmelde forholdet i det han selv da ville bli underlagt etterforskning om påstått voldsbruk samt  at han kunne beskytte barnet fra å bli revet ut av sitt vante hjemmemiljø.  Men etter noe tids diskusjon med politivakten klarla kammerets jurist at det foreligger rundskriv fra Politidirektoratet om at de ikke skal ta i mot anmeldelse mellom ektefeller.  Jeg kan ikke forstå ut fra teksten i straffelovens § 216 om barnebortføring at politiet har noe som helst myndighet til å nekte å ta i mot en anmeldelse.  Det får selvsagt alvorlige konsekvenser for rettssikkerheten til tusenvis av fedre og barn som ikke underlegges den politibeskyttelse Norges Lover faktisk regulerer i denne situasjonen.  

Jeg synes det er all grunn til å kreve at forholdene rundt politiets unnlatelse av å ta i mot anmeldelser granskes og at Politidirektoratets ledelse om nødvendig stilles til ansvar.  Justisdepartementets oppfølging i Dagbladet i sommer ved statssekretær Astri Aas-Hansen blir bare alt for slapp og halvgjort.

Justisdepartementet unnlot å kreve bortføringsmor utlevert

Schevig omtaler også en konkret sak der justisdepartementet unnlot å kreve en mor utlevert enda britisk politi hadde henne i forvaring nettopp for barnekidnappingen.  Departementet unnlot å kreve utlevering. Og hvorfor? Jo av alle famøse begrunnelser: av hensyn til barnas beste!  De ville jo miste sin eneste omsorgsperson noen dager om mor ble fengslet i Norge.  Men samtidig hadde altså norsk rett avgjort at barnas beste ville bli ivaretatt ved farens omsorg i Norge.  Jeg går ut fra at retten ikke bare hadde vurdert farens omsorgsevne men også tatt hensyn til at guttene kunne få tilbud om en oppvekst i Norge med alt hva det innebærer av skolegang, helsevesen og muligheter som voksne.  Justisdepartementets form for vurdering av barnets beste i denne saken er absolutt skremmende korttenkt og sier ikke så rent lite om  en nærmest fundamentalistisk fortolkning av at bare guttene fikk holde moren sin i lanken så var alt såre vel.

Takk til Kjell Schevig

Jeg synes det er grunn til å rette en varm takk til Kjell Schevig for hans energiske innsats for å ivareta interessene til bortførte barn – både hans eget og alle andre.  Jeg skulle ønske vi kunne fylle Stortingets benkerader med folk av hans kaliber.

Norske myndigheter bidrar til kidnapping

Det er all grunn til å merke seg innsatsen fra stortingsrepresentant Hans Frode Asmyhr (Frp) i sommer.  Han uttaler at han  er rystet etter Romerikes Blads oppslag om Thomas Halvorsen som kjemper for å få sønnen hjem fra Filippinene. Denne saken viser at norske myndigheter bidrar til kidnapping, sier Hans Frode Asmyhr til Romerikes Blad