Dagens ubibelske tungetale, Del 1 av 3.

Tungetale, Del 1 av 3.

Ordet tunge, i bibelen betyr enkelt og greit ”et språk”. Gud gir oss forskjellige ånds gaver til å fylle praktiske behov. Hva var behovet for ”tunger” i bibelen?

Jesus fortalte sine etterfølgere:
 
Matteus 28:19 "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, døp dem i navnet til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånd"

Dette var et problem for apostlene hans, hvordan kunne de klare det når de snakket kun et, og noen få kanskje to språk? Jesus lovte dem en unik gave fra den hellige ånd, til og klare misjonsbefalingen han befalte dem. Det var en mirakuløs, overnaturlig evne til å snakke fremmede språk, for og spre evangeliet om Jesus ut til hele verden.
 
Mark 16:17"Og disse tegn skal følge dem som tror, de skal tale med nye tunger".

Det at Jesus sa at disse nye tunger, vil være et "tegn" viser at evnen til å snakke dem ville ikke komme som et resultat av normale språklige studier. Snarere vil det være en øyeblikkelig gave til og tale om Jesus og evangeliet på et hittil ikke behersket språk, av taleren.

Der er faktisk kun 3 eksempler på tungetale praktisert i bibelen. Apostlenes gjerninger Kap 2, 10, og 19. Vist vi studerer de tre plassene bibelen, klarer vi få et klarere bilde av hva dette med tungetale i praksis er da?

1 av de 3 gangene bibelen tar for seg tungetale praktisert:

Ap.gj. Kap 2 vers 1-4 Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted.  2 Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt.  3 Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.  4 Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre tungemål etter som Ånden ga dem å forkynne.

Hvorfor ventet Gud helt til Pinsedagen med å gi dem Tungetale gaven? Det ser vi i Ap.gj. Kap 2 vers 5-11

5. I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen. 6 En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget språk bli talt.  7 Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler?  8 Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål?  9 Vi er partere og medere og elamitter, folk som har bodd i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia, 10 Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot Kyréne, og innflyttere fra Roma, 11 jøder og proselytter, kretere og arabere – og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål!»

Gud valgte denne betimelige anledningen til og skjenke tungegaven til disiplene, der det var folkeslag med minst 15 forskjellige språkgrupper (Apg 2:9-11) tilstede. Som et resultat av dette ble tusenhvis frelst og i neste omgang tok de med seg evangeliet til hjemlandet sitt. Fra dette 1 eksempelet av de 3 gangene tungetale praktiseres i bibelen, er det her helt klart at tungemålsgaven her ble gitt til å kommunisere evangeliet til ulike eksisterende språk i verden.

Noen påstår her at gaven var det og kunne høre og forstå forskjellige språk en egentlig ikke kunne. Men vi ser veldig klart i (Apg 2:4) at det er gaven og snakke det omhandler her, ikke gaven til og lytte, se her:

Apg 2:4 "Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre tungemål etter som Ånden ga dem å forkynne".

2 av de 3 gangene bibelen tar for seg tungetale praktisert:

La oss se nå på den 2 av de 3 gangene tungetale praktiseres i bibelen, nemlig når Peter talte til Cornelius og hans hus:
 
44 Mens Peter fremdeles talte, kom Den hellige ånd over alle som hørte Ordet. 45 De troende av jødisk ætt som var kommet dit sammen med Peter, ble forskrekket over at Den hellige ånds gave også ble øst ut over hedningene. 46 For de hørte dem tale i tunger og lovprise Gud.

Ap.gj. Kap 10 vers 1 forteller oss at Cornelius var Italiener og Peter var jøde og snakket Aramaic. Samtidig viser kjent historie at tjenestefolket i hjemmene der kom fra hele verden.

Legg nå merke til hva Peter selv sier:
 
Ap.gj Kap 11 vers 15  Og da jeg begynte å tale, kom Den hellige ånd over dem, akkurat som over oss i begynnelsen.

Peter forteller her tydelig og rett ut at Cornelius og de andre fikk akkurat samme tungetale gaver som disiplene gjorde på Pinsedagen. Her har Peter sannsynligvis begynt og tale og brukt en tolk som var vanlig på den tiden (selv om det er uvesentlig), også falt ånden og de begynte og snakke i tunger, slik de gjorde i eksempel 1 over her. Peter sier selv altså, at dette var som forrige gang, de snakket et annet jordisk språk.

3 av de 3 gangene bibelen tar for seg tungetale praktisert:

Den tredje og siste eksempelet på tungetale er når Paulus forkynte til 12 Efesos disipler. Også her er det som i de to forrige eksemplene fremmed språklige tilstede.
Ap.gj 19:6 " Og da Paulus hadde lagt hendene på dem, kom Den Hellige Ånd på dem, og de talte med tunger og profeterte."

Paulus var den mest utdannede og vidtfarende av apostlene, og han snakket mange språk (1 Kor 14:18). Når den Hellige Ånd kom over disse 12 Efesos menn, anerkjente Paulus at de var profeter, å forkynte, i nye språk. Mest sannsynlig snakket de på språk felles over hele det romerske imperiet, siden det ville være praktisk for å spre evangeliet der. Lukas sier ikke noe om at de mottok en ny form for tungetale forskjellig fra de to første eksemplene, så vi må derfor konkludere med at det var samme type gave gitt på pinsedag. Du ser at de eneste gangene tungegaven var knyttet til Den Hellige Ånd var når folk fra mer enn ett språk var samlet, og der dermed var språkbarrierer.
 
Dette er de 3 eneste gangene bibelen viser oss praktisering av tungetale.
 
Men der er faktisk en 4 og siste episode i Ap.gj der de blir fyllt av den hellige ånd, hva er forskjellen?

Ap.gj 4:31 "Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet".

Dette er veldig intresant og oppklarende. Forskjellen er nemlig at her, i det fjerde eksempelet var der INGEN fremmedspråklige tilstede i følge bibelen, og hva skjer? De talte Guds ord med frimodighet, ikke noe snakk om tunger her nå plutselig. Det var nemlig ikke bruk for det nå, da alle her skjønte språket.

Hva sier Jesus om tungetalegaven?
Den eneste gangen i hele bibelen Jesus snakker om dette med tungetale, er på slutten av misjonsbefalingen, der de får i oppgave og spre evangeliet ut i verden, igjen er der fremmedspråklige involvert.

15 Og han sa til dem: Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle som Gud har skapt! 16 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt. 17 Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål.

Dette er altså eneste gangen Jesus snakker om det med Tunger. Under misjonsbefalingen. Jesus snakket aldri om tungetale utenom denne ene gangen. Heller ikke ved undervisningen om hvordan vi skal be, nevner han noen gang noe om et bønnespråk. Vist vi skulle få et ”bønnespråk” ville vi vel fått vite det der i hvert fall? Alt annet har han jo sagt ifra om på forhånd? Tenk på det, og se i pinse og karisma menigheter i dag, Jesus nevner det ikke utenom en gang, nemlig når han vil at de skal spre evangeliet til andre land, under misjonsbefalingen.

Hva sier ”resten” av apostlene og bibelens bøker om tungetale?

Av de 14 brevene i nye testamentet som er skrevet av Paulus, er 1 korinterne det eneste brevet han tar opp dette med tungetale. Korint kirken må tydeligvis ha hatt et midlertidig ”problem”, for Paulus 2 brev til korinterne nevner overhodet ikke tungetale igjen.

Byen Korint var kjent for sine to store internasjonale havner. Havnebyen Korint var altså et internasjonalt knutepunkt, og da ble naturligvis også møtene i Korint menigheten nokså kaotisk og forvirrende til tider pga alle språkene. Veldig mange ba, vitnet, og talte på språk som var ukjent for de andre.
 
Dette er hvorfor Paulus strengt forlangte at vist de snakket på et språk ukjent for majoriteten, skulle de ti still, vist ikke der var noen tilstede til og tyde eller oversette.
 
1 kor Kap 14:28 Hvis det ikke er noen til å tyde, skal den som taler i tunger (altså et helt annet språk), tie når menigheten er samlet. La ham tale for seg selv og for Gud.

Med andre ord, det er uhøflig og ikke ønskelig at vi skal snakke på en måte som de andre ikke forstår, se hva Paulus sier videre om dette:

1 Kor Kap 14:6 Sett nå, søsken, at jeg kommer til dere og taler i tunger. Hvilken nytte har dere av det, hvis jeg ikke samtidig gir dere åpenbaring, kunnskap, profeti eller lære? 7 På samme måte er det med livløse instrumenter som fløyte eller harpe. Hvis det ikke er forskjell på tonene deres, hvordan kan en da oppfatte hva som blir spilt?  8 Og gir trompeten et utydelig signal, hvem gjør seg da klar til kamp? 9 Slik er det også med dere: Bruker dere ikke tungen til å tale tydelig, hvordan kan en da oppfatte hva som blir sagt? Da snakker dere bare ut i luften!

1 Kor Kap 14 vers 19 Men når menigheten er samlet, vil jeg heller si fem ord med forstanden så jeg også kan lære andre noe, enn tale tusenvis av ord i tunger (et annet språk, bare noen få kan, da får han ikke lært de andre noe).

1 Kor Kap 14 vers 27 Taler noen i tunger, skal det ikke være mer enn to eller i høyden tre hver gang. De skal tale én om gangen, og det skal være én som tyder.

1 Kor Kap 14 vers 28 Hvis det ikke er noen til å tyde, skal den som taler i tunger, tie når menigheten er samlet. La ham tale for seg selv og for Gud.

1Tim Kap 6 vers 20 Kjære Timoteus, ta vare på det som er betrodd deg! Vend deg bort fra det ugudelige og tomme snakket og innvendingene fra den kunnskapen som bare i navnet er kunnskap.

2 Tim Kap 16 Vend ryggen til det ugudelige og tomme snakket. For de som taler slik, går bare lenger og lenger i ugudelighet.

Det prøves gjennom alle vers og gjøre det klart at all tale som ikke er forståelig, skal tydes eller oversettes, vist ikke skal de holde munn. Bare de versene her viser at den type tungetale og måten det praktiseres på i pinse og karisma menigheter i dag, er fullstendig ubibelsk. Er vi ærlige og oppriktig, så må en bare innrømme det.

Det såkalte englespråket/bønnespråket

Karismatikere og pinsevenner vil heldigvis oftest innrømme at de tre eksemplene over her der bibelen forteller fra tungetale episoder, er episoder der det er snakk om et reelt jordisk språk, for og spre evangeliet om Jesus, men de er da som regel raske med og påstå at der er et tungespråk til, et englespråk, et såkalt bønnespråk. Denne doktrinen om et engle/bønnespråk er basert på et vers.

Paulus selv sier at han snakker med englers tunger, sier mange?

1 Kor 13:1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

Her er beviset sier mange, men hva sier egentlig Paulus her, hva sier resten av versene?

1 Kor 13:2 Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. 3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet.

Dette verset er egentlig selvforklarende. Det betyr IKKE at Paulus taler med englers tunger. Det blir nesten som vi idag f.eks sier : Om jeg så går til månen, så hjelper ikke det meg, om ikke jeg klarer en bestemt ting, f.eks en jobb.

Vist du leser de tre versene i sammenheng, ser du at det er et OM. Dette ser en videre i vers 2: OM jeg har profetisk gave, OM jeg kjenner alle hemligheter, og OM jeg eier all kunnskap. Han verken kjente alle hemeligheter (kun Gud gjør det) og han hadde heller ikke all kunnskap (kun Gud har det). Videre i Vers 3: OM jeg gir alt jeg eier til brød til de fattige, OM jeg så gir megselv til og brennes, han gjorde ingen av de to tingene her heller, han ble foresten halshugd.

Hvordan Guds ånd påvirker oss?

Konseptet med at en person som er " falt i ånden ", skulle falle til bakken og velte seg rundt og mumle uforståelige lyder er en fornærmelse mot den hellige ånd . Grunnen til at Gud gir oss sin Ånd er at han gjenoppretter oss i Hans bilde, ikke for å ta fra oss all verdighet og selvkontroll.
På Mount Carmel , hoppet den hedenske Baals profeter på alteret og ropte og stønnet mye rart, slik som dette . De profeterte og showet på. Elijah derimot knelte stille ned og ba en enkel bønn ( 1. Kongebok 18:17-46 ) .

1 Kor 14:33 For Gud er ikke forfatter av forvirring.
 
Hvis Gud ikke er ansvarlig , så hvem er? Ideen om at vi mister kontrollen når vi mottar Ånden er IKKE i samsvar med Bibelen, det er ihvertfall helt sikkert.
 
1 Kor 14:32 Enhver profet har herredømme over sin profetånd, 33 for Gud vil ikke uorden, men fred.

Her er en annen sak om dette. Etter at Jesus reddet en berserk , demon - besatt mann ved sjøen , var helbredet mannen sett " sitte ved Jesu føtter , påkledd , og i hans rett sinn " ( Lukas 08:35 ) . Invitasjonen Guds er " Kom nå, og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren " ( Jesaja 1:18) . Han vil at vi skal bruke hodene våre .
 
Noen av dere som leser dette, tenker sikkert: "Hvordan våger du å si disse tingene ? jeg har talt i tunger i mange år og vet det er fra Gud ! Som kristne må vi aldri basere våre konklusjoner om hvordan vi føler . I stedet må vi kun basere vår tro på Guds Ord . Og Guds ord støtter verken den tungetalen som har utviklet seg, eller fornærmelsen og bli slengt i bakken slik det gjøres.

Åpenbarinsboken, advarer den oss om dette?

Åpenbaringen forteller oss at i de siste dagene , Blir Guds folk kalt ut av Babylon og forvirrende falske religiøse systemer. Åpenbaringen 16:13 : "Og jeg så tre urene ånder som lignet frosker, komme ut av munnen på dragen, og ut av munnen på dyret, og ut av munnen på den falske profeten". Uttrykket " ut av munnen "representerer tale , ikke gå glipp av her at en frosk sitt viktigste våpen er tunga . Urene tunger? Kanskje Gud prøver å fortelle oss noe?
 
Husk at forvirringen av tunger på Babel var ikke en velsignelse fra Gud , men det helt motsatte, nemelig en forbannelse for deres opprør. Faktisk får vi vårt moderne ord "babling" fra historien om gamle Babel i Bibelen.
 
D.H.Å Gir åndens gaver til de lydige, sier Bibelen.

Jeg har truffet mange som har sagt at de er døpt i D.H.Å for de snakker i tunger (babler) men som ikke har levd etter Guds ord i det hele tatt. Det er viktig og ha en ting helt klart. Der er i følge bibelen noen basiskrav for og motta åndsgaver fra D.H.Å, dette sier Bibelen selv.

Er der noen krav for og få D.H.Å kraften?

Apg 5:32 Vi er vitner om alt dette, vi og Den hellige ånd som Gud har gitt dem som er lydige mot ham.

Hvordan er vi lydige imot Jesus?
Jesus sier: "Hvis dere elsker meg , holder dere mine bud, og han sier:

Ikke enhver som sier til meg Herre Herre, skal komme inn i himmelens rike, men den som gjør min himmelske fars vilje. Mange skal si til meg på denne dag, herre herre, har vi ikke profetert i ditt navn, har vi ikke utdrevet onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? Da skal jeg vitne for dem, ALLDRI har jeg kjent dere, vik bort fra meg dere som gjorde urett (matt. 7, 21-23) For en fryktelig skuffelse for disse mennesker. De trodde de var Jesus disipler, og kaldte ham Herre. De har til og med gjort mange tegn og under i hans navn. Men de har ikke gjort faderens vilje. De har gjort urett, de har vært i god tro, men de har trodd løgnen. Faderens vilje som er åpenbaret i hans hellige uforanderlige lov, har de ikke brydd seg om. De mente den var avskaffet. Ordet urett er i grunnteksten "anomia". Nomia betyr lov, anomia betyr uten lov eller lovløs.

Se på matt 7, 21-23 en gang til : dere som gjorde urett? Altså uten lov, eller lovløse.

(2 Tess 2:9-12). «Den lovløse kommer etter Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under. Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, for at de skal bli dømt, alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten.»

Hvorfor gir Gud oss kraften i D.H.Å?

Apg 01:08 "Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ender.»

Hva sier Pinsebevegelsen i Norge om Tungetale på sin offentlige nettside på www.pinsebegelsen.no?

"For den som taler med tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, men han taler hemmeligheter i Ånden. Den som taler med tunger, oppbygger seg selv. For når jeg ber med tunger, da er det min ånd som ber, men min forstand har ingen frukt av det. Hvordan er det så? Jeg vil be i ånden, men jeg vil også be med forstanden. Jeg vil lovsynge i ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden." (Vers fra Paulus første brev til Korint, kapittel 14) Står det på siden dems.

Dette er den norske pinsebevegelsens ”bibelske” argumentasjon for dagens tungetale, på deres nettside. Dette er personer som har snekret i sammen diverse halve bibelvers, hopper over noen vers innimellom (også halve vers), og lager sitt eget nye fantasi Korint kapittel som støtter fullt opp under deres meninger om tungetale.

Jeg skjønner at de må gjøre det (for og få det gale til og høres riktig ut), men er det riktig og gjøre det? Skal vi virkelig måtte bruke halve bibelvers, hoppe over enkelte vers som ikke støtter synet, også bruke resten, som en bibelsk argumentasjon for vårt synspunkt i et slags nytt Korint Kap 14?

Se på Pinsebevegelsens utgave over her, og sammenlign det med det under her fra Bibelen, det i fet skrift er det de tar med, og det med vanlig skrift utelater de.

Jag etter kjærligheten, søk åndsgavene med iver, særlig det å tale profetisk. 2 For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, for han taler hemmeligheter ved Ånden. 3 Men den som taler profetisk, taler for menneskene, til oppbyggelse, formaning og trøst. 4 Den som taler i tunger, oppbygger seg selv, men den som taler profetisk, bygger opp menigheten.  5 Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere taler profetisk. For de som taler profetisk, er større enn de som taler i tunger, hvis disse da ikke tyder det de sier, så menigheten kan bli bygd opp.  6 Sett nå, søsken, at jeg kommer til dere og taler i tunger. Hvilken nytte har dere av det, hvis jeg ikke samtidig gir dere åpenbaring, kunnskap, profeti eller lære?  7 På samme måte er det med livløse instrumenter som fløyte eller harpe. Hvis det ikke er forskjell på tonene deres, hvordan kan en da oppfatte hva som blir spilt?  8 Og gir trompeten et utydelig signal, hvem gjør seg da klar til kamp? 9 Slik er det også med dere: Bruker dere ikke tungen til å tale tydelig, hvordan kan en da oppfatte hva som blir sagt? Da snakker dere bare ut i luften! 10 Ingen vet hvor mange språk det finnes i verden, og alle språk har sin mening. 11 Men dersom jeg ikke kan språket, blir jeg en fremmed for den som snakker det, og han blir en fremmed for meg. 12 Slik er det også med dere. Når dere nå legger så stor vekt på åndsgavene, så søk å bli rike på gaver som bygger opp menigheten! 13 Derfor må den som taler i tunger, også be om å kunne tyde det. 14 For hvis jeg ber og taler i tunger, er det ånden min som ber, men forstanden har ingen nytte av det. 15 Hva skal jeg så gjøre? Jo, jeg skal be med ånden, men også med forstanden; jeg skal lovsynge med ånden, men også med forstanden. 16 Hvis du holder takkebønn i din ånd, hvordan kan da den som ikke er fortrolig med dette, si «amen» til din bønn? Han skjønner jo ikke hva du sier. 17 Du holder nok en god takkebønn, men ingen andre blir oppbygd av det. 18 Jeg takker Gud for at jeg taler mer i tunger enn noen av dere. 19 Men når menigheten er samlet, vil jeg heller si fem ord med forstanden så jeg også kan lære andre noe, enn tale tusenvis av ord i tunger.

Ser en over her, har de fjernet alt, som forklarer hva virkelig tungetale egentlig er, nemlig et virkelig jordisk språk og de halve versene, og de nøye utvalgte linjene de har beholdt og satt sammen forteller noe helt annet, enn det komplette kapittelet forteller.

Det er tragisk, men samtidig forståelig, at de må gjøre dette, for og i det hele tatt klare å argumentere for den ubibelske tungetalen som i dag praktiseres i pinse og karisma menigheter (og nå etter hvert i den katolske kirke også). Alt det utelatte i kapittelet og de halve versene som er fjernet, forklarer som sagt hva virkelig tungetale er og det advarer sterkt imot slik BABBLING en hører fra alle kanter i de menighetene. Vist vi alle skulle argumentere med bibelen på denne måten, ville vi nesten klare og ”bevise” hva som helst av påstander.

Cb70