I lørdagens Vårt Land sier førsteamanuensis Idar Kjølsvik at Martin Luther ikke hadde bibelsk belegg for å si at vi legges i en sjelsøvn når vi dør. Kjølsvik har tatt opp spørsmålet i sin doktoravhandling: Kors og oppstandelse som historie - og nærvær?
Kjølsvik løfter frem den kjente tyske, lutherske teologens Jürgen Moltmanns syn om at vi fortsetter å leve videre etter at vi er døde. Det innebærer at vi får vokse og bli til de menneskene Gud har tenkt at vi skal være, etter at vi er døde.
– Det ville være meningsløst at et foster skulle være foster i alle evighet, sier Kjølsvik og viser til Guds tanker om skaperverket som skal skapes på nytt.
Kjølsvik mener at mennesker som dør før de har tatt i mot troen får en ny sjanse etter sin død. Mennesket har fortsatt del i Kristi legeme og sitter igjen med denne relasjonen som den eneste og sterkeste etter sin død.
– Moltmann mener alle kommer til himmelen. Men han vil ikke si at der er enkelt. Mellomtilstanden gir en mulighet til å rette på det som gikk galt i livet.
Det betyr at han avfeier Hallesbys helvetestale og påstanden om at den som ikke tror går rett til helvete etter sin død.
– Problemet i Norge var at helvetesdebatten etter Hallesby ble så vanskelig at vi ikke har snakket om døden etterpå, sier Kjølsvik i avisen.
Hva tror du? Hva slags tilstand befinner vi oss i når vi er døde?
Hva er de bibelske begrunnelsene på dette feltet?
Kan døde få en ny sjanse eller har vi bare en?