Benektelse eller bagatellisering av Holocaust

Graeme Atkinson er en journalist knyttet til det britiske antifascistiske tidsskriftet  Searchlight, og han regnes som en av de fremste eksperter på høyreekstremisme og ny-nazisme i vår tid. En artikkel med tittelen  Auschwitz-løgnerne  av Atkinson ble publisert i Humanist  3/1997. Den fortjener å leses også i dag. Atkinson har også vært knyttet til den svenske stiftelsen  Expo (og tidsskriftet med samme navn), som har som formål å studere og kartlegge antidemokratiske, høyreekstreme og rasistiske tendenser i samfunnet  (Stieg Larsson var en kjent profil i dette miljøet).

Atkinson spør innledningsvis i artikkelen hvorfor ingen stiller spørsmål ved slaveriet, den industrielle revolusjon, de to verdenskriger og den kalde krigen som påviselig historiske fakta, mens påstanden at Holocaust ikke fant sted stadig blir fremmet av de såkalte  «historiske revisjonister». Hvorfor motsetter  «revisjonistene»  seg den utvidelse av historisk kunnskap (påviselige fakta) som seriøse historikeres forskning avdekker?

Svaret er enkelt, sier Atkinson:  «Holocaust-benektelse er uatskillelig forbundet med ideologisk rehabilitering av nazismen og med hvitvaskingen av Det Tredje Rikets forbrytelser........ I dette forsøk på å snu historien på hodet tas blant annet følgende argumenter i bruk:  Hitler og nazistene var ikke ansvarlige for utbruddet av krigen. Det eksisterte ingen nazistisk plan for folkmord. Bevisene for eksistensen av utryddelsesleire er forfalsket. Gasskamrene er oppført etter krigen. Zyklon B-gassen som ble brukt til mord på jøder var et insektsmiddel. Jøder og andre som omkom i konsentrajonsleirene døde som følge av tyfus og andre sykdommer...».

---------------------

Den organiserte  Holocaust-benektelsen startet i Frankrike så tidlig som i  1947, med den selverklærte fascisten  Maurice Bardeches bok. Sosialdemokrat, motstandsmann og tidligere fange i  Buchenwald,  Paul  Rassinier, utkom noe senere med en bok hvor han hevdet at jødene selv hadde lansert historien om Holocaust som et ledd i deres politiske strategi. Den da høyt verdsatte amerikanske historiker, Harry Elmer Barnes, medvirket til publisering av bøker og artikler om   «Auschwitz-løgnen» (som han kalte en  «sionistisk svindel») og til tanken om at sider ved nazistenes anti-jødiske politikk var feilaktig framstilt. Barnes og David Leslie Hoggan betraktes som banebrytere for revisjonismen i den engelsktalende verden på 1960-tallet.

To tyske revisjonister med avgjørende innflytelse er Udo Walendy og This Christophersen. Walendy ble i Tyskland i 1997 dømt og fengslet i femten måneder for Holocaust-benektelse. Christophersen var tidligere  SS-medlem og hevdet som øyenvitne  (han var vakt i Auschwitz) at forholdene i Auschwitz  «ikke var så ille»...Hans pamflett  «Auschwitz-løgnen»  var utstyrt med et forord av den tyske nazistiske terroristen, Manfred Roeder. Pamfletten ble etter hvert forbudt i Tyskland og Christoffersen emigrerte til Danmark på midten av åttitallet.

I England ble revisjonismen introdusert gjennom pamfletten  «Døde seks millioner?», av Richard Harwood  (psev.). Han viste seg å være identisk med redaktøren av  Spearhead, organ for det fascistiske  National Front.

I 1979 publiserte den tyske revisjonisten  Wilhelm  Stäglich boken  «Auschwitz- legende eller virkelighet». Boken ble hyllet av nazister, men ble til dels skarpt kritisert fra statlig og akadmisk hold. I det samme tidsrom lanserte den amerikanske professor Arthur R. Butz' ideen om «feiltolkninger»  og  «forfalskninger» av Hitlers jødeutryddelser. En som verdsatte  Butz' ideer var  William Grimstad, bl.a. journalist for  Ku Klux Klan-avisen  Crusader. En av Grimstads bokutgivelser ble støttet av den saudiarabiske regjering  (her møter vi en av mange forbindelser mellom den arabiske verden/islamisme og Holocaust-benektelse).

Den britiske forfatteren, David Irving, bør være velkjent for norske lesere. Bakgrunnen for Humanists publisering av artikkelen til Atkinson i 1997, var den debatten som pågikk i Norge mellom historikerne Hans Fredrik Dahl og Oddbjørn Fure om nettopp David Irving. For to år siden ble David Irving invitert til Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. Resultatet av denne famøse saken ble at invitasjonen ble trukket tilbake og at festivalens kunstneriske leder trakk seg. Irving har kalt seg en «mild fascist». I 1988 erklærte Irving at jødeutryddelsene aldri fant sted  (fordi det ikke eksisterte noen skriftlig utryddelsesordre fra Hitler).

Den franske Robert Faurisson  (prof. i litteraturvitenskap ved Universitetet i Lyon) er en annen talsmann for Auschwitz-løgnen. Han hevdet bl.a. at Anne Franks dagbok var et falsum. En av hans bøker ble utgitt på et amerikansk forlag, med forord av  Noam  Chomsky. Faurisson har offentlig avvist både gasskamre og folkemord på jødene, og for sine uttalelser ble han fradømt sin professortittel og idømt fengselsstraffer.

En kanadisk revisjonist  (født i Tyskland), Ernst Zündel  (to ganger dømt for å spre usannheter), iverksatte en  «undersøkelse»  for å finne svar på om bruken av gassovner og brenning av likene faktisk fant sted i konsentrasjonsleirene. Til å hjelpe seg i dette  «utredningsarbeidet» knyttet han til seg  Fred R. Leuchter. Sistnevnte reiste i 1988 til leirene Auschwitz og Maidanek, ledsaget av et kamera-team. Han samlet inn   (ulovlig) stein fra gasskamre som var blitt sprengt i 1945 og siden restaurert flere ganger.

Med assistanse fra Faurisson og Irving utarbeidet  Leuchter  en rapport som er blitt oversatt til flere språk og som markedsføres over hele verden med god hjelp av ivrige nyfascister. Rapporten konkluderer med at det ikke finnes spor av Zyklon B  (gass)  i steinprøvene.

Etter 50 års forløp – gitt ombyggingen og forholdene på stedet - kunne det ikke være annerledes, skriver artikkelforfatteren.  Grunnet den dårlige tekniske standard, argumenteres det i rapporten for at gasskamrene i Auschwitz aldri kunne ha virket, bl.a. at det ville vært umulig (i hvert fall om vinteren) å få temperaturen opp i 27 grader i gasskamrene, noe som er nødvendig for å få Zyklon B til å fordampe.

«Dette er naturligvis en undervurdering av kompetansen til hans «SS-kolleger». De tyske ingeniører og håndverkere fikk ideen om å koble gasskamrene til krematoriet for å utnytte varmen der til fordampning av Zyklon B. I tillegg installerte de forskjellige pumper og ventilatorer for å få spredd gassen hurtigst mulig blant ofrene og deretter fjernet den når døden var inntrådt – noe som tok over en halv time».

----------------------------

Revisjonistbevegelsen har forgreninger i mange land (USA, Canada, Storbritannia, Østerrike, Frankrike, Sverige og Tyskland). Institute for Historical Review (IHR) er det viktigste organ innenfor den internasjonale revisjonistbevegelse:  http://www.ihr.org/main/about.shtml .  IHR ble stiftet i 1979 som en propagandasentral for den fascistiske millionæren Willis Cartos antisemittiske Liberty Lobby. IHR organiserer kongresser og benytter seg av radiosendinger til å utbre sitt syn.

De mest aktive har vært Tom Marcellus, Mark Weber og Ted O'Keefe. De to sistnevnte har vært aktive i den nazistiske National Alliance, ledet av William Pierce, forfatteren av nazistenes terrorbibel  The Turner Diaries.

Følgende nettside kan være verdt å avlegge en visitt http://www.adl.org/learn/ext_us/historical_review.asp?LEARN_Cat=Extremism&LEARN_SubCat=Extremism_in_America&xpicked=3&item=ihr

--------------------------

Totalt ble 771 jøder deportert fra Norge. Bare 34 overlevde.

Dette var et så stor antall forsvunne jøder i Norge at det bør kunne betraktes som en sterk indikasjon på at en meget stor prosent av de jødiske folkegrupper i de europeiske land som var okkupert av nazistene ble deportert. Hvis det foreligger tilsvarende faktiske opplysninger fra de andre europeiske land som ble forsøkt gjort «Judenrein», bør det kunne bli et knusende bevis for hvor stort det samlede antall av jøder var som ble utslettet.

Deportasjonen av jøder var like omfattende i en rekke andre land, særlig fra Øst-Europa. De fleste jøder i Danmark ble reddet med båt over Øresund til Sverige. Men i de øvrige (okkuperte) europeiske land ble til dels store jødiske folkegrupper fanget inn.

Mvh. G. Ullestad