Kjør alarm om debatten

Det er flott med debatt om religionshistoriker Hanne Nabintu Herland og hennes alarmer til det norske folk.

Min interesse er ikke Herlands bok, og jeg leste anmeldelsen på vei til Bolivia. Her har jeg liten mulighet for å finne den. Det jeg synes er bra er at vi nå kan lese mange alternative stemmer, og jeg trenger ikke være enig med dem. De trenger heller ikke være "smarte" slik Lindquist ønsker seg.  

Det er utrolig mange slike historier som denne i norske medier. Når Anders Cappelen skal gi terningkast til PFU som – merk – jobber med medieetikk, er en av mellomtitlene i journalisten.no "Mørkemann tapte". Denne gang er det Jon Kvalbein som stemples, av en som kommenterer pressens arbeid med etikk.

Jeg holder fast ved at Lindquist i sin omtale av Herland skriver en ny politisk korrekt fortelling som hyller ytringsfrihet og mangfold, men advarer sterkt mot at de praktiseres. Det er mulig at jeg leser for mye med mine briller, men i dette terrenget har jeg lang og mangfoldig erfaring.

BT har en stolt historie for å gi plass for ulike stemmer, og det er derfor på sin plass at deres tidligere profilerte kommentator Frank Rossavik (nå Morgenbladet) ble kåret til "årets meningsbærer" av Oslo Redaktørforening. Han kan tjene som et eksempel på en som er genuint interessert i alternative og "usmarte" stemmer i mediedebatten. Bare for å nevne det. Han hører visst ikke til min menighet.