Det kristne verdensbildets sannsynlighet

Samuel P. Huntington argumenterte for at de framtidige konfliktene i verden vil bli mellom de store sivilisasjonene.  Om han hadde rett i denne spådommen skal jeg ikke ha så sterke meninger om. Men det som er et faktum er at det pågår en kamp mellom de store verdensbildene eller som det gjerne heter på norsk, de store livssynene.

I den vestlige verden ble det sekulære livssynsperspektivet eller naturalismen dominerende mot slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet. Selv om postmodernismen delvis har utfordret naturalismen, er det mulig å argumentere for at naturalismen fortsatt har en tilnærmet enerådende posisjon i vår del av verden.

Det betyr at kristendommens livssynsperspektiv i dag ikke lenger blir tatt på alvor som premissleverandør i den offentlige diskurs. I den grad samfunnet fortsatt er preget av kristen tankegang, tror jeg det er mulig å se dette som et uttrykk for at vi fortsatt høster fruktene av den kristne arv.  For tanker om likhet, frihet, menneskeverd, demokrati, velferdsstat og omsorg for de svake er i grove trekk uttrykk for en sekularisert kristendom og de ville vært utenkelige uten kristendommen. Hvor lenge vi kan høste godene av denne arven er et spørsmål det er vanskelig å vite noe sikkert om. Men det er grunn til å tro at når kristendommen ikke lenger fungerer som aktiv samfunnspåvirker, vil denne arven etter hvert forvitre med de konsekvenser dette kan få.  

Selv om det kristne livssynsperspektivet eller den kristne virkelighetsforståelsen for lengst er avskrevet som veid og funnet for lett av samfunnseliten i akademia, media og stat, betyr ikke det nødvendigvis at det kristne verdensbildet ikke lenger har plausibilitet eller kan være sant. Det er fullt mulig å peke på flere historiske årsaker til den situasjonen vi har i dag, men det innebærer ikke, så langt som jeg kan forstå, at det finnes gode grunner til at kristendommen ikke skulle være plausibel.

Tankeeksperimenter spiller en ganske stor rolle i tenkningens historie. Et tankeeksperiment kan være å forestille seg hvordan verden ville ha sett ut gitt at kristendommens verdensbilde er sant.

1. Kristendommen forutsetter at det finnes et evig og usynlig vesen som har visse egenskaper som allmakt, allvitenhet og rasjonalitet og at dette vesenet har skapt universet av intet. Ut fra dette er det mulig å forvente visse ting om universet. Blant annet bør vitenskapen før eller senere finne ut at universet kan ikke ha eksistert evig. Det ville også være rimelig å forvente en viss orden i det skapte som menneskene vil kunne oppdage og beskrive med et dertil egnet språk. Et kristent verdensbilde ville også gjøre det sannsynlig at universet og alt det skapte bar preg av å være planlagt og fungere etter en viss lovmessighet.

2. Et kristent verdensbilde har ganske mye å si om mennesket og menneskets plass i universet. Ut fra dette bør vi kunne forvente at menneskene mener de bør behandles på en annen måte enn dyrene og at de står over dyrene. Menneskene vil ha en subjektiv opplevelse av at de har en viss frihet til å velge mellom ulike muligheter. Noen av disse valgmulighetene vil føre til større eller mindre goder, og noen til større eller mindre onder.  Denne opplevelsen av friheten til å velge innebærer at menneskene vil måtte stå til rette for eller svare for de valg de gjør

I og med at menneskene er knyttet sammen i naturlige familier og slekter, vil vi kunne forvente at det danner seg grupper og folk på basis av dette. Ulike grupper vil over tid utvikle spesielle særtrekk som skiller dem fra andre grupper. Slik vil de ulike gruppene danne sin egen historie.

Kristendommen lærer at mennesket har eller hadde muligheten til å godta Gud og ære ham, eller gjøre opprør og fornekte ham.  Vi vil kunne forvente en kamp mellom de som gjør opprør og de som ærer og tilber Gud. De som gjør opprør, velger i grunnen å gjøre seg selv til gud og vil overta styringen av verden. Men siden menneskene ikke har den makten og kunnskapen som Gud har, vil vi kunne forvente at de ikke uten videre er enige om hvordan de vil styre verden.

I og med at verden vil bestå av mange frie mennesker med hver sin vilje, vil verden være et sted med mye smerte og lidelse. Det kristne verdensbildet lar oss ikke tro at Gud kunne gjøre det som var og er logisk umulig. Han kunne derfor ikke skape en verden med frie mennesker som nødvendigvis gjorde det gode, men vi kan tenke oss at Gud skapte en verden hvor det ville være nok godhet og omsorg til at menneskeheten ville kunne vokse og utvikle seg, men hvor det var umulig å unngå at ganske mange likevel ville velge sin egen vilje.

Med andre ord er det grunn til å tro at verden ville være et sted med utrolig mye godhet og skjønnhet og sannhet, men også så mye ondskap og lidelse og djevelskap at menneskene hele tiden ville være klar over at noen måter å leve på gir større muligheter for livsutfoldelse og samhørighet og harmoni enn andre. Det vil være rimelig å anta at Skaperen av mennesket hadde en tanke om hvordan mennesket ville fungere mest optimalt og at han meddelte dem pålitelig informasjon om hvordan et slikt liv ville arte seg i teori og praksis.

Sagt på en annen måte er det svært mye som tyder på at verden ville ha sett ut omtrent som den ser ut dersom kristendommen hadde vært sann. Nå kan jo det i og for seg være en tilfeldighet, men er det sannsynlig?