Veni, vidi, Wiki

Hvorfor i all verden skal Staten bruke 35 millioner kroner på et leksikon når vi kan slå opp 14 millioner artikler gratis på Wikipedia?

Enkelte ting forandrer seg fryktelig fort. Selv unge mennesker i dag kan huske den tida da man måtte gå til bokhylla for å slå opp i et av de tunge bindene av Store Norske Leksikon hvis man var på jakt etter eksakt kunnskap om et ord eller emne. Nå står de vakre bøkene der som en standsmessig attergløyme og en reserve i tilfelle strømstans, og duger mest til å presse blomster til herbariet med.

Framskritt?
Kunnskap er makt. Derfor var det også et kjennetegn ved et opplyst hjem at man hadde leksikon i hylla. De som ikke hadde råd til å slippe en av de vandrende leksikonselgerne innenfor døra, kunne holde seg med en mindre ettbindsvariant. Nå kan hvem som helst søke hva som helst av informasjon på internett. Det må da være aldeles utmerket, og et stort framskritt i demokratisk retning?

Svaret er ikke så enkelt som det umiddelbart kan virke. Det er her som så ofte i livet, at der det åpner seg en ny mulighet, åpner det seg også noen nye utfordringer. I denne sammenhengen handler det for eksempel om at man må lære seg å skille klinten fra hveten. Og de av oss som ikke er bønder, kan kanskje ha litt problemer med det.

«Wikipedia er et wiki-basert leksikon eller encyklopedi som ble startet 15. januar 2001 av Jimmy Wales og Larry Sanger.» Dette står å lese på Wikipedia, og siden de skriver om seg selv, kan vi nok stole på at de har greie på dette. Det er dessverre ikke så sikkert når det kommer til en del andre fenomener man ønsker informasjon om. For dette leksikonet er i virkeligheten uten redaksjonell kontroll. Her kan hvem som helst legge inn stoff om hva som helst når som helst.
Dette er en svakhet det er full åpenhet om. Hvis man for eksempel søker på «Jerusalem» eller «ekteskap», sies det rett ut: «Denne artikkelens objektivitet er omstridt.». Eller hvis man søker på «Reklame»: «Denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for dårlig standard og trenger en opprydning for å ordne dette. Forhåpentlig vil noen ta seg bryet med å gjøre siden til en ordentlig artikkel.»
Forhåpentlig vil noen ta seg bryet… Tja, er det godt nok? Ja, for et gratis, dugnadsbasert nettleksikon er det greit. Og det er simpelthen en helt eventyrlig dugnadsinnsats her, som på under ti år har gjort dette nettstedet til et oppslagsverk med voldsom utbredelse (243 062 artikler bare på norsk ble registrert 9. januar i år) og sannsynligvis altfor sterk tillit. Men når folk begynner å tro at de kan ta alt som står der for god fisk, er det grunn til å minne om hvordan dette leksikonet er bygget opp.

Kjapp.
Wiki er et ord på hawaiisk, står det videre, og det betyr kjapp. Og det skal de ha: De er kjappe så det holder. Men saken er at når det kommer til kunnskap, holder det ikke bare å være kjapp. Man bør helst være korrekt også. Og hva som er korrekt, kan det være så mange oppfatninger om. Det er viktig for den som spør, å vite hvem som svarer, for å kunne vurdere svaret.

Denne muligheten til kildekritikk er alfa og omega i informasjonssamfunnet. I tillegg er det nødvendig med noen filtre for å hjelpe oss til å sortere viktig fra uviktig. Dette krever kompetanse. Og det krever at noen står ansvarlig for det som hevdes. Derfor er det ikke så høl i hue som man skulle tro, å mene at Staten bør bruke noen millioner på å sikre oss et sted der ute i verdensrommet, hvor vi kan finne faglig pålitelige framstillinger av ord og fenomener.
Tidligere tok de store forlagene ansvar for å utvikle leksikoninformasjonen og holde den ved like. Det gjør de fortsatt, men de klarer det ikke alene lenger. Og det er ikke deres skyld. Det kommer ikke av at forlagsledelsen har spekulert seg bort i bobler og subprimelån (som ellers har berettiget til reddende offentlig bistand i det siste). Det skyldes rett og slett de svære endringene i rammebetingelsene. Og Staten har en helt selvsagt oppgave i å bidra til å holde ved like og styrke denne nasjonale kunnskapsbasen.