Våre ulike Gudsbilder

Det er for meg ganske tydelig at når vi debatterer og skal grunngi våre standpunkter med at dette for eksempel er Guds vilje, og bruker sitater fra Bibelen som bevis, så fremkommer det at vårt bilde av hvem Gud er synes å være svært forskjellig. Dette er også påvist ved forskning. Ana-Maria Rizzuto har for eksempel vært sentral i klinisk, psykodynamisk forskning på gudsbildets oppkomst og utforming. Hun kom frem til at barns bilder av især foreldrene farger deres bilder av Gud senere i livet. Videre kom hun frem til at gudsbildet er et dynamisk, personlig objekt som blir utformet av barnets menneskelige omgivelser såvel som av barnets eget fantasiliv. Dette gudsbildet møter så teologenes gudsbegrep i kirkens forkynnelse, og resultatet blir den voksnes gudsrepresentasjon, som kan være ganske sammensatt.

Eller som Eystein Kaldestad så treffende oppsummerer det, gjennom det høyst menneskelige kan vi skape oss det gudommelige, som vi gjør til et objekt til å tilbe og å dyrke. Også Erich Fromm var inne på de samme tanker da han uttrykte at autoritær rettroenhet er avgudsdyrkelse av egne religiøse formuleringer. I et "munnhell" eller et ordspråk som ofte er tillagt Karl den Store, heter det at enhver dør salig i sin egen tro. Det er nok noe i dette munnhellet. Det kan ikke være tilfeldig at vi oppfatter så forskjellig det vi leser i skriftstedene i Bibelen. I bevissthet om at det jeg leser, tror på og holder for sant er påvirket av min oppvekst og mitt sosiale miljø, støtter jeg meg derfor på tidligere generasjoners oppfatninger om dette. Det betyr ikke at jeg ikke selv gjør meg opp en mening og tar standpunkt. Men Gud er for meg mysterium og som sådan uutgrunnelig. Som Paulus skriver; For ennå ser vi som i et speil, et gjenskinn, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg glimtvis, men da skal jeg erkjenne fullt ut, på samme måte som jeg selv er kjent.