Tror Den norske kirke på Bibelen?

Slik jeg har lært har Den norske kirke kun ett trosgrunnlag, Bibelen. Den katolske kirke har i tillegg tradisjonen, det vil si kirkefedrene, som utgangspunkt; men vi har altså bare Bibelen - på papiret. Så hvorfor er da kirkens praksis mye mer preget av kirkefedrene enn Bibelen?

Kirkens hovedanliggende er gudstjenesten. Det er bibelsk nok. Men i vår kirke er menigheten tilhørere og alle åndsoppgaver er tillagt en prest. Dette kan ikke forsvares ut fra Bibelen. Det er klart imot det menneskesyn Jesus forfekter og de rettelinjer for gudstjenesten Paulus legger fram. Hvorfor ser ikke teologer dette?

Jeg tilhører Den norske kirke og har freventert gudstjenestene i 40 år før dette gikk opp for meg. Så jeg dømmer ingen. Det er lett å la seg lure inn i en tradisjon.

Bibelen har en helt annen oppskrift på hva som skal foregå i en gudstjeneste. Den største forskjellen er at mens vår kirke er en arena for en prest, er Bibelens gudstjeneste arena for Den Hellige Ånd.

Det er farlig å si at man vil ha mer Ånd inn i gudstjenesten. Da tenker straks alle på opphissede møteformer hvor folk skriker i munnen på hverandre og hvor alt styres av følelser. Men det er ikke slik i Bibelen. I dag, som i urmenigheten, kan Ånden tale til enkeltmennesker og gi innsikt, forstand eller åpenbaringer. Det er fullt mulig å la disse dele Åndens gaver med menigheten i gudstjenesten på en sømmelig og ordnet måte. Man kunne sågar la teologen kontrollere alt før det ble lagt fram. Når man nå har en teolog der.

Men for å få til det må man fjerne presten med sine privilegier og sette inn en hyrde. Det kan gjerne være samme person, for det er ikke noe galt med de menneskene som er prester i dag, det er rollen som er feil.

I mange hundre år har kirken motarbeidet aktivt at lekfolk skal slippe til med åndelige budskap i gudstjenesten. Dette til tross for at Bibelen er ualminnelig klar på at slik skal det ikke være. I dag trenger vi at kirken aktivt arbeider for mer deltakelse, for folk flest vet ikke at Ånden er i dem.

Når det nå står så tydelig i Bibelen at Den hellige ånd er en stor ressurs, en gave gitt til kirken, en drivkraft. Hvordan kan da kirken fortsette å late som om den ikke er der? Det handler ikke om vi liker det slik eller slik, det handler om å være Jesu disipler og gjøre som han ba oss om.

Jeg tror at alle mennesker er like mye verdt for Gud. Det en prest kan gjøre, kan jeg også.

Jeg tror at Gud taler direkte til enkeltmennesker i dag som for to tusen år siden, og Hans vilje er at det de får skal bli spredd til resten av menigheten. Det er synd å holde det tilbake.

Den nye kirkeordningen er et skritt i riktig retning, før var det forbudt for en uvigslet å preke i kirken, men skrittet er så altfor kort. Det blir mange generasjoner til vi kommer dit hvor urmenighetene begynte, og vi skulle gjerne gått lenger enn det.