Organtyverier revisited

Jeg er faktisk ganske stolt over å representere et land med såpass hardtslående undersøkende journalistikk som Israel. Det mangler ikke på programmer a la NRKs Brennpunkt, som avslører kritikkverdige forhold i Israel. For de finnes altså - og i fleng. Personlig tror jeg ikke det finnes hverken fler eller færre kritikkverdige forhold i Israel enn i de fleste andre demokratiske land - men det virker som om de kommer lettere til syne i Israel. Gravende journalistikk er én ting, et selvkritisk samfunn som gjerne fremhever egne feil og brister er en annen faktor, samt en sterk rettsinstitusjon som får mye mediaoppmerksomhet. Evnen til å avdekke, etterforske og rydde opp med et konstant kritisk blikk vil jeg hevde er en av Israels fremste styrker.

En styrke som kan være en svakhet når utenlandsk presse får ferten av det. En presse som til tider synes å elske og dra frem artikler og uttalelser beregnet på innenlands bruk - noe de selvfølgelig har rett til. Problemet er bare at de fort settes i den sammenhengen som mange europeere etterhvert ser Israel i: Et forfallent og korrupt land. I mange tilfeller er gjengivelsene av sakene riktige - og forholdene kan være kritikkverdige nok. Men problemet er at de ofte ikke settes i sin fulle sammenheng og blåses lett ut av proposjoner.

I den seneste saken har media ivrig dratt frem en dokumentar sendt av den israelske kommersielle TV-kanalen Kanal 2. Den omhandler den kritikkverdige praksisen som fant sted ved sykehuset Abu Kabir under Dr. Yehuda Hiss for mangfoldige år siden, hvor avdøde ble frarøvet diverse organer uten pårørendes samtykke. Dette er en historie som har vært kjent i Israel i lenger tid, og Dr. Yehuda Hiss har like lenge vært en av landets mest forhatte menn. Den har også vært innom israelsk rettsvesen mer enn én gang, og ett av resultatene ble "Adi-kortene" som mange israelere går med i lommeboken - inkludert diplomatene her på huset. Disse kortene er en bekreftelse på at personen har sagt seg villig til å donere organer ved plutselig dødsfall.

De avdøde som ble frastjålet organer under Dr. Hiss skal i hovedsak vært israelske borgere - mange av disse soldater - men det skal også ha vært fremmedarbeidere, turister og palestinere blant disse. Og dermed er koblingen til høstens Aftonbladet-artikkelen om israelsk organhøst blant palestinere nesten uunngåeling. Aftonbladets journalist Bostrøm trakk i artikkelen den konspiratoriske lenken mellom mangel på organer i Israel, avsløringen av et jødisk nettverk i USA som drev ulovlig organhandel, og rykter blant palestinere om at israelske soldater drepte palestinere for å få tak i organene deres. En sammenheng han ikke kunne bevise. Hva hadde vel vært mer digg enn at Israel selv ble tvunget til å innrømme disse organtyveriene - spesielt etter at staten gikk knallhardt ut mot den svenske regjeringen og Aftonbladet da artikkelen ble publisert. Kanal 2-dokumentaren var i så måte en gavepakke til Bostrøm - noe han ikke la skjul på da han ble intervjuet i går (21. desember 09) av NRK Dagsnytt 18.

Imidlertid - hvis en går saken nærmere etter i sømmene - som er gjort riktig så utmerket av Dagbladets Astrid Meland her - oppdager man at dette aldeles ikke er samme sak. Bostrøm-fans står like mye uten bevis som de alltid har gjort. Og Israel står med en helseskandale. Men ingen "la oss drepe palestinske unggutter for å skaffe oss organer"-skandale. Og la oss få dette klart: Det er helseskandaler i alle land. Israel står ikke i noen særstilling her.