Ressurs og klimakrise, del 1

Jeg ser at dette kunne vært lagt til som kommentar flere steder, men da det er første del velger jeg denne løsningen.

Mvh Fredrik

Innledning:
Det som jeg har skrevet under er første del av noe jeg har jobbet med gjennom år, siden 1974 eller noe. For meg er vårt forbruksamfunn først og fremst et etisk problem, deretter et moralsk problem for hver og en av oss. Spørsmålet ble etter hvert klart for meg, hva kan vi som familie og jeg som enkelt menneske gjøre for å få til en jevnere fordeling av ressursene i verden. Siden har, men før det ble allemanns talemåte, hvordan kan man bli så CO - CO2 nøytral som mulig og forurense minst mulig.

Ressurs og klima.
Vårt moderne samfunn, som vi alle er en del av, er ekstremt ressurskrevende. Vi forbruker vannvittig mye mer enn hva en bærekraftig utvikling innebærer. I dag hevder forskerne at vi forbruker åtte til ti ganger så mye som det som er fornuftig sett ut i fra hva jorda kan tåle. Forbrukersamfunnet tærer altså på ressursene til våre barn, til alle dem som ikke har like stor velstand som oss. Resultatet av dette forbruk ser vi i form av den globale klimakrisen som vi daglig bombarderes med, men ikke vil ta inn over oss.
Det vi i dag opplever som en klimakrise er i like stor grad en ressurskrise, for uten vårt enorme forbruk, ville problemene helt klart vært mindre og vi ville ikke brukt en så stor del av framtidens ressurser. Med andre ord, det er min og din levestandard og livsstil som påfører jorda et så stort trykk så jorda kommer i ulbalanse. Det er vårt ønske om komfort, billige matvarer, raske reiser og mye mer som påfører jorda de enorme problemene som man i dag forsøker å feie under teppet på COP15 i København.
Vi lever kortsiktig og vi ønsker ikke å gjøre noe med det. Dermed søkes en løsning hvor politikerne kan si og hevde vi har gjort noe, vi skal få ned vår produksjon av CO2. Men om de lykkes så rokker ikke dette ved samfunnets og økonomiens grunnleggende problem, den «vestlige verdens» ekstreme ressursbruk. Eller sagt på en annen måte ditt og mitt forbruk.
De forandringene vi i dag ser i naturen skyldes ikke ene og alene CO2 utslippene, men i like stor grad andre forurensningskilder. En forurensningskilde er helt tydelig sot og aske, som nå skaper store problemer når det gjelder isbreene i Himalaya. NASA har laget en videosnutt som tydelig viser problemet, store sot mengder, men så er vel egentlig sot Karbonforbindelser i en annen form. Les mer her. Vi samler forreste asken etter å brent vår ved, og vi bruker denne til å smelte snø, og det er svært så effektivt. Dermed kan jeg med gru tenke meg hva som skjer når isen og isbreene blir nedsotet, og jeg liker ikke konsekvensene.
Nå mener jeg problemet med sot, f. eks., understreker at forandringene i naturen og klimakrisen er et resultat av vårt forbruk og den ressurskrise som vi egentlig opplever. Problemet er bare at ressurskrisen i dag skjules i klimakrisen.

Vi trenger en revolusjon!
Jeg mener det, og skal komme tilbake til det seinere når hodet fungerer litt bedre. Men vi trenger altså en revolusjon i vår måte å tenke og leve på. Denne revolusjonen må bygge på et annet verdigrunnlag enn det økonomiske verdigrunnlag vi i dag bygger samfunnet på og som vi til daglig handler ut i fra. Vi må finne andre og varige verdier om vi skal overleve og utvikle oss videre. Her er det faktisk mye vi som enkeltmennesker kan gjøre, for vi skal ikke forvente at andre skal ta støyten for oss.
Våger jeg, våger du å ta konsekvensen av den revolusjon som er så nødvendig? Jeg tror vi må om ikke føder vi en blodig konflikt er jeg redd.