Det krever en landsby for å oppdra et barn

Etter sigende et afrikansk ordtak. Vi kan vel alle enes om at et barn trenger veiledere og rollemodeller. Der vi ser ut til å strides er hvor mange slike veiledere og rollemodeller som skal til. Det kan virke som om en del religiøse mener en er for lite og tre for mange. En hel landsby kan da muligens bli alt for mange.

Mange som kaller seg kristne ser ut til å mene at kristendommen har en slags hevd på definisjon av familie og korrekt forplantning. Det er jo ikke så underlig med tanke på at de til og med har oppfunnet en kategorisering av barn ut fra kristne sosiale regler. Jeg tenker da på den kristne betegnelsen "ekte" og "uekte" barn. Det kan få en til å tenke på Leif Justers berømte sketsj "mot normalt", for er ikke et barn et barn uansett under hvilke forhold det er unnfanget eller født?

Det korrekte kristne barn kan kun unnfanges etter at gitte forutsetninger er oppfyllt. Barnet skal skapes av en mann og en kvinne, disse skal først sørge for at de får en den kristne gudens velsignelse før de kan starte skaperverket. Disse barna blir da ansett som "ekte" barn.

Det er ikke noe galt i dette med et mulig unntak av betegnelsen på barnet. Hadde man forholdt seg til uttrykket "ekte kristent" barn kunne man muligens ha sluppet unna selv om det sikkert hadde blitt strid om det også. For hvem som helst kan definere seg som kristen, det er ikke noen beskyttet tittel, men overlates til den enkelte. Poenget er at livssynet kan man selv velge, og forhåpentligvis også selv etterleve, uten at noen andre skal komme å fortelle at det er rett eller galt. Selvfølgelig gitt at man ikke mishandler, truer eller tvinger eller på andre måter bryter grunnleggende menneskerettigheter med mer.

Men skal man ha denne rett til å velge sitt liv og sitt livssyn krever det at man også gir den samme rett til andre mennesker uten å fordømme dem. Det var noe med dette å holde sin sti ren eller ikke kaste sten når man sitter i glassbur.

Hva kreves så for at et barn skal få en god oppvekst? Er det så komplisert som mange vil ha det til? Mat, beskyttelse, omsorg, helsestell og opplæring ispedd en god dose kjærlighet og tid burde vel være en god start. Ser man på disse kriteriene finner man fort ut at det kan bli en relativt stor oppgave for bare noen få mennesker. De fleste vil nok trenge litt hjelp på veien for å oppfylle de behov barnet har.

Denne hjelpen tar vi i mot de fleste av oss. Vi søker hjelp hos lege når barnet er sykt, vi sender det på skole for å få utdannelse, vi er taknemmelige for at vi har medmennesker og myndigheter som er med på å sikre barnet trygghet mot ytre farer og så videre. Alt her ser vi at en eller to neppe er tilstrekkelig, den afrikanske landsbyen gir mer mening.

På mange måter møter barnet denne landsbyen relativt tidlig. I dag skjer dette møte enten ved at det begynner i barnehage eller ved skolestart. Så for de fleste barn i Norge ser vi at veldig mye av oppveksten tilbringes mer i landsbyen enn de gjør hos sine forestatte. Det utvider barnets horisont og medvirker til at de foresatte får avlastning i arbeidet med å oppdra barnet.

For det er en forpliktelse vi har pådratt oss ved ha en relasjon til barn. Den går langt ut over om dette barnet deler genetiske koder med oss eller ikke. For det er en grunn til at vi ikke forplanter oss med nære slektninger. Vi velger ikke våre venner eller forbilder ut fra blodsbånd. Hvorfor skal vi gjøre unntak for våre barn?

Blir våre barns kjærlighet til oss mindre om de også deler sin kjærlighet til andre mennesker rundt dem? Er det ikke en berikelse for barnet når det har flere å kunne gå til uansett om dette er mennesker de deler genetiske koder eller ikke? For jeg går ut fra at vi alle har barnets beste i tankene, eller?

Det å tallfeste er en menneskeskapt teknologi. Som de fleste andre teknologier vi har funnet opp er de vanskelige å benytte på mennesklige relasjoner. Det kan derav virke som en ganske fånyttes oppgave å tallfeste hvor mange relasjoner som er riktig for å oppdra et barn. Men det ser ikke ut til å skremme oss fra å prøve.