Kristendommen brohode til det politiske liv?

Hva forventer vi av et parti som kaller  seg kristelig? Det var tittelen på et vel gjennomarbeidet  foredrag som professor Torleiv Austad holdt på en KrF-konferanse i Bergen 26. januar 1990.  Det foreligger i heftet form.
Austad fremholder at tanken om en gudsstat, et samfunn styrt direkte etter Guds ord, er ikke noe kristelig ideal i politikken, men slår fast at  kristendommen har et brohode til det politiske liv. Da blir spørsmålet: Hvordan kanalisere  kristne synspunkter  inn i politikken?  Uten at en blir beskyldt for å være et trosssamfunn, men et politisk parti.
For KrF må det vel være Guds lov, Skaperens vilje, som kan finne innpass i det politiske landskap og gi kriterier for politisk handling. Finne løsninger som folk kan leve med.

Austad peker på enkelte av de prinsipper som er vesentlig i kristen politikk:
-Menneskets rett til liv og beskyttelse fra  konsepsjonen til døden
-Tanken om alle menneskers likeverd, begrunnet i troen på at  ethvert menneske er skapt i Guds bilde
-Den skapelsesmessige gitte balanse mellom arbeid og hvile
-Repsekt for naturens orden og ansvar for å verne om skaperverket
-Ekteskap og familie som Guds gode ordninger
-Fundamentale menneskerettigheter som rettssikerhet, religionsfrihet, samvittighetsfrihet og ytringsfrihet
-Forpliktelse til arbeid for fred og rettferdighet i verden
-Omsorg for svake og nødstedte mennesker omkring oss

Dette håper jeg også brlir retningsgivende for KrF`s politikk framover. Samtidig slutter jeg meg til Austads uttalelse om at et parti som programmatisk vil være  kristelig, er det rimelig å forlange personlig tilslutning.  Derfor mener  jeg bekjennelsesparagrafen bør beholdes..

Til sist  i foredraget til Austad blir en lagt på hjertet  at en ikke må miste troen på bønnen i det politiske liv. Vi har ingen grunn til  å være sjenerte for å bringe verdens nød så vel som de nære problemer fram for Gud i bønn, er hans sluttssats.
Så enig så enig. Vi trenger i disse tider å være vedholdende i bønn.