Kalid Skah – en demonisert mann

Den gjengse norske mediekonsument oppfatter nok Kalid Skah som en voldelig, løgnaktig og herskesyk kidnapper. Vi sitter igjen med dette inntykket ene og alene fordi Anne Cecilie Hopstock har fått bruke de store medieaktører i en uhemmet demoniseringskampanje mot sin eksmann.

Hopstock og hennes advokat Marte Svarstad Brodtkorb forteller oss, i beste sendetid, at de er lei av alle løgnene til Skah, og at man ikke kan stole på noe av det den mannen sier. De sier også at barna en gang var glade i faren sin, men at han nå altså har ødelagt alt.

Jeg har en del lite flatterende ting å si om min ekskone, etter at hun bortførte vår datter til Tyskland. Forskjellen på meg og Anne Cecilie Hopstock er at media aldri ville ha videreformidlet mine karakteristikker av min ekskone. Ovenfor Kalid Skah har NRK, TV2, VG og Dagbladet latt Hopstock og Brodtkorb utfolde seg i en hemningsløs svertekampanje – hvor kritiske spørsmål fra pressen er totalt fraværende.

Pressen har ikke en gang tatt stilling til det mest avgjørende spørsmålet: Har Kalid Skah bortført sine barn fra Norge? Neppe. Fordi familien bosatte seg samlet i Marokko. Mor flyttet tilbake til Norge etter 10 måneder på grunn av sykdom. Hun hevder så at barna skulle komme tilbake til Norge til neste skoleår, noe som altså ikke skjedde. Men har Khalid Skah holdt barna tilbake mot deres vilje, og utsatt dem for vold? Hopstocks versjon er at de to barna rømte fra farens hus i Rabat 19. juli i år og kontaktet deretter den norske ambassaden, fordi de følte at de var i livsfare.

Khalid Skah forteller imidlertid at barna trivdes i Marokko. Og at barna ble hentet ut av leiligheten og brakt til ambassaden av væpnede menn. Skah tar selvsagt feil når han forfekter at norske kommandosoldater tok ungene. Men bruk av profesjonelle væpnede byråer for å tilbakeføre barn fra utlandet er ikke uvanlig.

Denne saken ble utløst av NRK Brennpunkts program om barnebortføring 03.08.09. I Hvilken grad har NRK fått styre begivenhetenes gang?

Brennpunktredaksjonen og Anne Cecilie Hopstock befant seg på ambassaden, også da barna angivelig skulle ha flyktet den første gangen. Vi vet at Cecilie Hopstock hadde med seg livvakter da hun troppet opp på barnas skole. Og det har formodningen mot seg at mor og NRK har vært så skjødesløse med barnas sikkerhet – at de har latt barna rømme og ta seg fram til ambassaden på egen hånd, slik de påstår.

Khalid Skahs barn ble smuglet ut av Marokko i seilbåt. I Brennpunkts reportasje ”Dei ulydige” 24.03.09 ble ei Iransk jente smuglet ut i seilbåt. Rune Olsgaard fra NRK-serien Berserk var kaptein. Hvorfor kom ikke seilbåtferden fra Marokko med i Brennpunktreportasjen? Var det kanskje lurt å tone ned NRK og Berserkene sin pådriverrolle, når man så hvilke diplomatiske konsekvenser dette kunne få?

Justisdepartementet og UD behandler får årlig inn om lag 50 anmeldelser om ulovlige barnebortføringer fra Norge. Normalt sitter de bare på hendene sine.

Hvorfor har UD plutselig vist så stor handlekraft i nettopp denne saken? I en sak som ikke en gang kan defineres som en ulovlig barnebortføring. Om målet var å vise handlekraft mot barnebortførere, hvorfor har UD aldri vist tilsvarende engasjement i noen andre saker? Viser det seg å være slik at barna ble hentet ut fra Skahs leilighet og brakt til ambassaden av profesjonelle, så har norsk utenrikstjeneste et problem med å forklare hvorfor de har involvert seg i en marokkansk barnefordelingssak. Og viser det seg at det er NRK som har satt dagsorden og at ambassaden har diltet etter – er dette en ytterst pinlig affære for UD.

Å spille på forestillingen om menns potensielle voldelighet og emosjonelle umodenhet, er dessverre blitt en utbredt taktikk i barnefordelingstvister. Menn som svarer på anklager om overgrep med sinne og frustrasjon – bekrefter stereotypiske forventninger man allerede har til voldelige menn – selv om en slik reaksjon er helt naturig også for fredsommelige menn. Khalid Skahs harmdirrende røst på gebrokkent engelsk, kryssklippet og tilpasset TV-selskapenes dramaturgi – er således en gavepakke til Anne Cecilie Hopstock og hennes advokat.