Prest mot prost i Maridalen

3. september har jeg premiere på Maridalsspillet som spilles ved kirkeruinen på Kirkeby i Maridalen iOslo.

[ www.maridalsspillet.no ]

Jeg spiller futen og årmannen Knut Rask som tukter bønder og krever inn skatter for prosten i Mariakirken herr Arne Aslakson, rikets kansler. Bøndene i Maridalen protesterer mot kongemaktens strengere skatter og presten i dalen vil ikke sitte stille å se på at bøndene drives til armod, forherdelse og hat. Det er en voldsom kamp mellom kirkemakten og kongemakten (statsmakten). Men også mellom kirkens menn hvor prest står mot prost og hvor Jesu Kristi kjærlighetsbudskap får trange kår i møte med kirkerett og realpolitikk.

I omkring 850 år har den gamle Margarethakirken i Maridalen i Oslo ligget som et fast punkt i det gamle landskapet, mens bosettingen og de sosiale strukturer har vært under stadig forandring. I dag en ruin — et male­risk innslag i landskapsbildet, med Maridalsvannet blinkende nedenfor og med de skogkledde åsene som ramme omkring åpne jorder og enger. Mennesker har levd og stridd i Maridalen under skiftende kår opp gjennom århundre.

Maridalsspillet har lagt handlingen til en tid da Margarethakirken sto der i sin opprinnelige skikk og ble brukt som meningen var med den. Maridalens historie på midten av 1300-tallet byr også på store dramatiske hendelser.

Én ting var at hele Maridalen — Margarethadalen som den het den gang — i året 1335 ble gitt som len av kong Magnus Eirikson til Mariakirken i Oslo. Det hadde nødvendigvis sine følger for bøndene i dalen, og for forholdet mellom kongemakten, kirken og bøndene.

En annen ting var at Svartedauen, som herjet i årene 1349 og 1350, ble helt katastrofal for dalen. Før Svartedauen lå det 18 blomstrende gårder i Margarethadalen, — i tiden frem mot 1400, var det ikke mer enn to!

Mariakirken i Oslo, som nå var blitt ”eier” av dalen, spilte en fremtredende rolle. Og prosten ved Mariakirken var samtidig rikets kansler og altså kongens nærmeste medarbeider.

Situasjonen i Norge vis a vis Sverige var alt annet enn lystelig. Kong Magnus Eirikson var mer svensk enn norsk og kom nesten aldri til Norge. I 1343 var motstanden mot kongefellesskapet med Sverige blitt så stor blant norske stormenn at en ny ordning ble fremtvunget. Kong Magnus’ unge sønn, Håkon, ble i 1344 hyllet som norsk konge på Båhus slott av representanter for bymenn, bønder og almue i Norge. Samtidig ble prosten ved Mariakirken, Arne Aslaksson, utnevnt til kansler; hans oppgave ble å stå for det daglige styre i Norge.

Det er altså Norges ledende politiker man får et glimt av i Maridalsspillet, der han kommer for å ivareta sine og Mariakirkens interesser i Margarethadalen. Og hans holdning må ses som uttrykk for de bekymringer han måtte bære for landet i en vanskelig tid.

For bøndene var kirken i dalen deres åndelige hjem, dit søkte de til messe og til fester, til skrifte og i sorg og nød. Deres forestillingsverden var bestemt av den tro som ble forkynt i kirken, det var den som formet deres begreper om godt og ondt, det var den som malte både frelse og fortapelse for dem, det var der nestekjærlighetens ord og gjerninger kom til uttrykk, og det var den som tegnet deres håp når de ikke så noe annet…..

Årmannen KnutRask: "Herr Arne, krever at du snakker bøndene til rette med all den tyngde og myndighet som embetet gir deg. Og at du ilegger de straffer som kristenretten fastsetter om ikke bøndene gjør bot og bedring."

Presten Sira Lars: "Jeg er prest og sjelesørger ikke fut og skatteoppkrever".

Prosten og kansleren Arne Aslakson: Vi hverken kan eller vil ha noe av at bøndene nekter å gjøre sin plikt, selv om den er tung".

Presten Sira Lars: "Vår Herre Krist hadde et ord å si om dem som bandt tunge bører på andre, men selv ikke ville røre dem med en finger. Jeg har prøvd å få den til å bære det med kristent tålmod, men nå vil jeg ikke mer! All rett er tatt i fra dem."

Prosten og kansleren Arne Aslakson: "Bøndene skal lære å bøye seg. Gi keiseren det som keiserens er, sa Herren Krist. Det er noe som heter øvrighet og det får bøndene lære, som alle andre. Og øvrigheten bærer ikke sverdet forgjeves, sier Pål apostel".

Presten Sira Lars: "Jeg er prest, ikke fut! Jeg skal forkynne Jesu Kristi evangelium Den Hellige Kirke har fått lagt på seg å bære frem. Da kan jeg ikke rolig se på at Den Hellige Kirke selv farer frem slik at bøndene her drives til armod, forherdelse og hat. Det var vel noe annet de skulle lære av Kirken".

Ronny Fagereng - kandidat til Oslo bispedømme – kirkevalg 2009